[Kitt]

Jeg hører masse varselklokker ringe når jeg leser dette her!
Det er riktignok 5.5år mellom mine og sønnen er eldst, men han har oppført seg veldig likt oppigjennom og han rett og slett hatet sin lillesøster i mange år. Han ble skjelden voldelig mot henne, hun var jo så liten, men sutret og klaget hele tiden. Godt hjulpet av farmor som trodde vi overså han til fordel for hans nydlige, søte, blide, deilig lillesøster. Har lurt på hvordan mannen min hadde det som liten, når svigermor automatisk trodde det var sånn hos oss. Ble han totalt oversett til fordel for sin lille søster som ble brannskadet og hadde hjertefeil og var søt og blid?

Min sønn var treg med språk, men ikke noe annet. Han var motorisk og faglig svært tidlig ute og selv om han var yngst på trinnet, svært mye mer moden enn de aller fleste av de andre guttene. Likevel var det alltid noe som skurret. Den minste lille ting gikk inn på han, overraskelser var utelukket, da klikket han helt, endringer i rutiner måtte han ha dager for å takle, han kunne bli utagerende om noe gikk han i mot, han stilte utrolig strenge krav til seg selv osv. PPT ble koblet inn tidlig pga språket, men de kom ingen vei med det andre. Da han var blitt en stor, sterk 10- åring begynte jeg rett og slett å bli redd for at han skulle kunne skade noen om han klikket og forlangte at BUP kom på banen.
Etter bare noen få møter med oss og/eller sønn, var konklusjonen klar. Han var ikke som alle andre. Han var bare sååååååå mye mer intelligent enn resten av oss! Og hadde et mer enn vanlig søskenhat mot sin søster!
Da han skjønte at han var anderledes fordi han var smartere enn de fleste og ikke fordi han var så dum som mobberene skulle ha det til, fikk vi en helt annen sønn!
Rolig, harmonisk, hyggelig, samarbeidsvillig og grei!

Skal ikke ga inn på hvordan tiden frem til nå ha vært, men bare si at han blir snart 18 år, er flott, rolig og harmonisk!

Tror at det jeg vil frem til er at det er lurt å søke hjelp tidlig, for det tar evigheter å komme inn i systemet, og at det er håp for de aller fleste! eEt er mye som blir bedre med alderen, av seg selv eller med god hjelp av støtteapparatene som finnes!

Lykke til!