[millah]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har vel alltid generellt hatt problemer med å binde meg. Eller kanskje mest å la noen binde seg til meg. Så jeg ser ikke helt for meg at en skirkende bylt som stort sett bare kan drite og spise, og i all hovedsak er 110% avhengig av meg i årevis er veien til lykke for meg
Det som har fått meg gjennom dagene, og årene, er å ha foten langt inn i neste prosjekt, den foten er nå rimelig lenka.

Vet du, du har helt rett, du kommer til å bli utfordra på dette med at ungen er avhengig av deg - og de andre nærmeste - en god stund framover. Den lille trenger jo masse nærhet og kjærlighet for å bli trygg og glad. Kanskje er det lurt å bruke litt tid på å tenke på hvorfor det er vanskelig å binde seg, og om det er noe du kan eller vil gjøre noe med. Jeg har selv gått flere runder ift. slike ting, og det har virkelig gjort godt.

Andre her har sagt hvor viktig det er å passe på seg selv først, og det må jeg si meg enig i. Viktig å kunne ta pauser, finne tid til å gjøre ting man liker, be om hjelp når man trenger det osv. osv. Jeg glemmer det ofte selv, men det hjelper når man føler seg lenket fast til hjemmet/barna eller hva det nå skal være.