Ode til elgbiffen
Elgbiff-
nødtørftig steikt over ringhølet
på komfyren i skogskoia.
Grovfibret lårkjøtt
med barnåler og tørre tyttebærblar
klistret i snittet etter Morakniven.
Seigt er det, la gå,
krever god tanngard.
Men smaken, menneske! Karrig tørr
men likevel som krydret med all skogens ville poesi:
Furubar,
røsslyngblommer i seinsommersol,
våt bjørkenever og tyrirøyk
og livets salige brunst…
De fine smaksvortene på tunga di
sender skinnende lykkebud til hjernen,
ditt hedenske kjøtteter-hjerte
ler lykksalig i brystet.
Kort sagt,
du er herlig heime på jorda.
Hans Børli
__________________
Jeg tiltrekker meg det jeg trenger for å være i balanse! bla-bla-bla
|