[Tulipa]

Hei igjen, dere.

Ja, nå har jeg vært til utredning på sykehuset og fått meg en skikkelig nedtur. Gynekologen, av den gamle skolen påstår at det er umulig å ha PCOS hvis jeg klarer å bli gravid og avfeide meg blankt da jeg ba om utredning for dette. Tydeligvis ikke oppdatert på de siste (mange) års forskning på området.

FATTER ikke hvorfor han bestilte prøver på ting som manglende eggløsning etc….. fullstendig ubrukelig. Jeg satt og gråt på dette møtet, det var skikkelig ubehagelig. Heldigvis var Tulipan med, ellers hadde jeg rømt fra dette forferdelige mennesket som undersøkte meg.

Jeg kom ikke engang så langt som å begynne å beskrive symptomene jeg har. OG fikk beskjed om at min voldsomme vektøkning var fordi jeg spiste for mye og trente for lite- så enkelt var det!
I går var en helt forferdelig dag, er litt lei meg enda, kjenner jeg. Prøver å tenke at denne mannen ikke skal få ødelegge håpet mitt, men det er ikke så lett.

Har en muskelknute i livmorveggen, denne har jeg visst om lenge, men tidligere har mine gynekologer (etter MA og SA) sagt at dette ikke trenger å ha noe å si for å klare å bære fram en baby. Nå ble dette ”ganske sikkert” grunnen, og gynekologen regnet ikke med at det går an å gjøre noe med den. Men han skulle sende en henvisning ”for å høre om de kanskje synes det i det hele tatt var noen vits i å ta meg inn til undersøkelse for evt. operasjon i Tromsø.”

Jeg følte rett og slett at mannen like godt kunne sagt at jeg nok aldri får barn, og at han ikke engang gidder å skrive en skikkelig henvisning med et innhold som i det minste gjør et ordentlig forsøk på å få meg inn til undersøkelse for å se om det kan være mulig å stoppe blodtilførselen på muskelknuten min.

Må jeg finne meg i å ha denne utdaterte ”fagpersonen” som mitt umulige nåløye for å få hjelp? Her kommer jeg ingen vei, det er sikkert. Først vente 1-2 måneder på prøver jeg ikke trenger (utenom en gentest av både meg og Tulipan, den er jo interessant). Deretter sende henvisning som det tar minst 6 måneder før jeg får avklart om det kommer noe ut av. Altså 7-8 måneders venting på noe det muligens ikke blir noe av?

Min biologiske klokke tikker kjempehøyt, ja den ringer i ørene når jeg tenker på venting, utredninger og ny venting. Vet at mange av dere har prøvd i årevis og vært gjennom mye av det samme, jeg føler så med dere og synes synd på meg selv og på dere og på Tulipan som har en så desperat kjæreste som bare fortviler er lei seg nå.



Noen som vet hva det koster å få utredning på f. eks Majorstuaklinikken eller andre privatklinikker med eksperter på fertilitet, gynekologi og hormonforstyrrelser?
Kan jeg forlange å bli undersøkt på nytt- et annet sted enn på mitt lokalsykehus og av en annen gynekolog?

Hvilke sykehus er flinkest på dette?
Hva koster operasjoner på privatklinikker, og er det mulig ifbm fritt sykehusvalg å få dekket dette? Ventetid??

Photobscura- takk for tipset, nå skal jeg aldri mer miste ferdige innlegg, utrolig irriterende ting, det der! Kjempefint å høre at du har så god virkning av Metformin, håper det hjelper Gwenpa også, spent på å høre hvordan det vil virke på sikt.

På toppen av det hele har jeg gått opp en kilo, men har fått mensen, så jeg håper det bare er vann, veier meg igjen om et par dager. Har vært iherdig med dietten og gått turer hver dag. Stixen slår ut, så jeg er i ketose. Føler meg slankere, men spiser også mindre enn før. Føler ikke for mengder med mat på denne kuren.

Gwenpa- det ble så mye som måtte luftes og som jeg måtte spørre om i dag, så det ble svar her i dag. Sender deg en liten PM!



Hilsen Tulipa.