[jvb]

Hei,

jeg må innrømme at jeg kjenner meg veldig igjen, og du har min medfølelse for hvor frustrerende det er å ha det sånn.

Du har funnet ut at insulin er en viktig faktor for hva kroppen gjør med energien den får, det er supert! En annen og (for meg iallefall) ennå viktigere faktor er glukagon: Hormonet som stimulerer fettforbrenningen. For meg som er insulinresistent så skal det ingenting til å stimulere insulinproduksjon, som stopper glukagonet og bremser forbrenningen.

Løsningen for MEG - etter å ha stått stille på +25 kg i over ett år ble periodisk fasting - intermittent fasting. Jeg faster 18-22 timer i døgnet, og spiser til jeg er mett i de 4-6 timene jeg ikke faster. Når jeg spiser prøver jeg å holde meg på null karbohydrater, fordi jeg får så store svingninger i blodsukkeret selv av noen få gram.

18-24 timer er passe for meg fordi jeg ikke blir sulten før, så egentlig kan man også si at jeg bare spiser når jeg er sulten. Hvis du spiser etter Fedon kan det godt være du blir gal. Det lange intervallet gir iallefall kroppen mulighet til å brenne fett effektivt.

Det er kanskje verdt et forsøk, jeg har iallefall funnet igjen gløden ved å spise etter samme mønster som for noen tusen år siden. Blodsukkeret ligger jevnt på 3.5 til 4.5 fastende og opp i 6 etter mat - og jeg har kraftig insulinresistens.

Uansett; masse lykke til!
edit: lenke til mer info på Marks Daily Apple