[Catticatti]

Det står så mye bra i forumet her! Jeg har i hele mitt voksne liv ligget på 62-63 kg (172cm høy, altså relativt slank, og 44 år). Jeg har født 3 barn, og alltid gått ned igjen i vekt etter fødselen. Jeg så i disse årene med forakt på overvektige, og ment at det ikke er noe problem å holde vekta. Men så - for ca. 5-6 år siden, begynte kroppen min å gjøre som den ville. Jeg fikk en gradvis vektøkning, og klarte ikke å stanse den. De første 4 årene trente jeg 2-3 ganger i uka (hver uke!), og gikk likevel opp i vekt. Jeg er utdannet næringsmiddelteknolog, og mener jeg har god oversikt over hva jeg putter i munnen. Jeg lager i stor grad all middagen til familien "fra grunnen av", og er den eneste i familien som blitt overvektig. Jeg spiser ikke godteri, jeg drikker ikke brus, jeg bruker ikke sukker i teen, jeg spiser ikke potetknask el. Jeg veier nå ca. 88 kg, og lider veldig under dette. Har mistet lysten på å kjøpe nye klær, som et eksempel. Nekter å reise til syden med familien, for jeg nekter å gå i bikini. Dessuten svetter jeg som en gris.... Begynte på blodtrykksmedisiner og kolesterolmedisiner i mai i fjor. I desember ble jeg spurt om jeg var gravid pga. den fete magen min. Da gikk jeg til legen samme dag og fjernet hormonspiralen jeg har hatt i litt over 5 år, og tenkte det kan skje var den som var grunnen til vektøkningen. Så ventet jeg på vektnedgangen, da...... som ikke kom. Nå som jeg har lest om insulinresistens her, ser jeg jo at dette kan stemme veldig for meg. Jeg har nå gått på lavkarbo (<20g karb/døgn) i 6 uker, og ser at jeg for det meste er i ketose. Men vektnedgang...hm... det lar vente på seg. Har vel gått ned 2-3 kg disse ukene. Er det sånn at kroppen nå i første omgang "helbreder seg" fra insulinresistens, og at insulinproduksjonen min (hvis det er insulinresistens jeg har, da) en dag vil bli på et nivå der fettforbrenningen starter opp, hvis jeg bare er stanhaftig nok til å holde meg på dietten? Håper noen kan svare meg på dette :-)