[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Er inntaket høyere enn forbruket, så vil du gå opp i vekt uavhengig av hva du har spist. Det folk ikke ser ut til å forstå er at inntak og forbruk påvirker hverandre, og forbruket er mer enn bare trening.

Uansett hvor insulinresistent man er så legger man ikke på seg fettvev uten å være i energioverskudd. Kroppen kan ikke lage fett fra ingenting.

Ja, slik er det. Termodynamikken kommer man nok ikke utenom, uavhengig av diett.

Det jeg reagerer på er den underliggende påstanden om at det er mentale utfordringer/bevisstløshet som ligger til grunn for ekstrem overvekt. HVORFOR er det slik at noen overspiser - og nå tenker jeg ikke bare på bulimisk binge-eating, men også et lite overskudd over lang tid som gir snikende overvekt - mens andre ikke gjør det? Er de andre så mye mer bevisste, viljesterke og flinke? Jeg tror ikke det. Det er en altfor enkel framstilling av et svært komplisert spørsmål ingen egentlig kan hevde å sitte med svaret på.

Jeg har vel sjelden møtt mennesker som vet mer om slanking enn overvektige - mye mer enn slanke mennesker. Slanke mennesker har (etter min oppfatning) ofte et mye mer tilfeldig forhold til hva de spiser, når de spiser og hvor mye de spiser. De "trenger" jo ikke å tenke over det. Når jeg spiste mager mat måtte jeg slite for å ligge i underskudd. Slite så hardt at det opplevdes helt umulig. På mer nærings- og energitett mat trenger jeg ikke det. Jeg spiser til jeg er mett. At jeg har totalt lagt om kostholdet mitt med gjennomgripende forandringer med konsekvenser langt inn i kjernefamilien, forteller meg at det ikke skorter på hverken dedikasjon eller viljestyrke.

Joda, Kari Jaquesson har helt rett når hun skriver at Jørgen Foss er tjukk fordi han har spist for mye og mosjonert for lite. Jeg liker bare ikke hvordan hun hevder at hun har svaret på HVORFOR. Bah!