[ada-emilie]

Enig, Augustina, vi er våre verste fiender og selv ville jeg aldri i verden kommentert en annens vekt negativt. Hårreisende nok har jeg dessverre opplevd andre gjøre det ganske mye. Ikke bare er det sårende å høre det mot egen kropp, men man blir vaktsom fordi man hører folk baksnakke andres kropper og får vite hvilke holdninger som er ute og går. Da jeg var 16 brydde jeg meg ikke så mye om slike kritiske kommentarer at jeg tok det helt til meg, men da jeg ble sett som kun kropp av en ekkel mannssgris overmannet kroppsfikseringen meg.

Det er en kjent sak at de fleste som utvikler alvorlige spiseforstyrrelser har opplevd fysisk overgrep, og at den ekstreme kontrollen over mat og vekt kommer som følge av det, i et forsøk på å gjenvinne herredømmet over egen kropp.

Dessverre kan det være vanskelig å gi slipp på kontrollen igjen fordi man jo har erfart på kroppen at noen menn er farlige og tar ikke hensyn samt at noen kvinner er hensynsløse av misunnelse og egen usikkerhet mot andre kvinner.

Jeg kunne skrevet i det uendelige om dette her siden jeg har fylt mine hverdager med opptatthet av kropp og mat siden jeg var 12.