Av og til føler en seg bare ung og dum. Håper det finnes noen her inne som er villige til å dele litt av sin visdom! Scenarioet er som følger:
A og B er kjempegode venner, likeledes A og C. A har likt B i flere måneder, men har i denne tiden hatt to (destruktive) forhold. I forholdsperioden har kontakten med B naturlig nok vært mindre. Etter at det siste forholdet ble avsluttet, ble kontakten igjen mer jevnlig mellom A og B. A har hele tiden likt B, og levde i håpet om at det skulle bli de to, men turte aldri å fortelle B om sine følelser.
B har hele tiden prøvd å holde litt kontakt med C, men C har vært tilbakeholden for ikke å komme mellom A og B, siden A liker B. C har kun truffet B ved et par anledninger, og vært veldig treg med å svare på mail fra B.
A har fortalt B om sine følelser, men B avslo beklageligvis. A har allikevel fortsatt og leve i håpet, men nå før jul fikk A igjen forklart at B kun var interessert i vennskap, og denne gangen sank det inn. A hadde og har det forferdelig vondt, og angrer veldig på de to tidligere nevnte forhold, og at hun ikke turte å satse på B i starten. C har trøstet A som best C kunne. Vært der, lyttet, oppmuntret, prøvd å finne på andre ting.
I romjulen mistet C et nært familiemedlem, og mottok støtte fra A. B fikk høre om det inntrufne via A, og sendte sms til C, som ble glad for omtanken, men ikke tenkte noe mer over det. Dagen etter begravelsen er C veldig sliten, men får nå satt seg ved pcen litt for å sjekke mail osv. I innboksen ligger en mail fra B, der B presiserer at A og B bare er venner, og at B ikke klarer å like to samtidig - B fortsetter med å skrive at B har likt C siden A var i sitt forrige forhold…
C blir… rørt. Og glad. C føler seg også litt dum, siden C ikke har sett/oppfattet signalene i det hele tatt fra B. (Nå skal det nevnes at C er temmelig uerfaren på dette området, aldri har vært i et forhold og sliter litt med dårlig selvbilde.) Men C vet ikke hva C skal gjøre. C har aldri tenkt på B på den måten, men har allikevel opplevd B som er ganske alright person gjennom mail B standhaftig har sendt, og gjennom alt A har fortalt. C sender derfor en sms der C takker B for mailen, og pent spør om B og C ikke kan bli litt bedre kjent, før C gir noe endelig svar. C har også tanken på A i bakhodet.
B følger opp med å ringe. C blir tomat. B ventet lenge med å si noe til C, fordi B heller ikke ville såre A, men klarte ikke å vente lenger siden C ikke responderte/tok hintet. B er veldig innstilt på å bli kjent med C, og ringer C for å snakke i timesvis, hver dag, enda B har en krevende jobb, slutter sent, og Bs hjemvei tar én time til fots. C er sjenert og nervøs, men tør opp ettersom dagene går. C begynner rett og slett å falle for B…
Kort oppsummert kan det altså sies at A liker B, som liker C. C begynner å like B, men har dårlig samvittighet overfor A, som ikke vet noe. C har riktignok hintet litt om at kontakten med B har tatt seg opp, men ikke sagt noe mer, da C er i bli kjent-fasen med B, og ikke aner hva fremtiden vil bringe… C liker ikke å gå bak ryggen på folk, og vil for all del ikke miste det snart 10 år gamle vennskapet med A! Noen som har erfaringer ala i samme gate?
(Beklager at dette ble et veldig langt innlegg, all honnør til de som orket å lese hele! Men var veldig godt å få tankene skrevet ned.)