[FredrikW]

De siste års forskning har vist at fettvev er et langt mer komplekst kapittel enn man tidligere har trodd. I fettvevet foregår det så mange, og så avanserte mekanismer, at vevet nærmest er å anse som en stor endokrin kjertel.

Fettvevets hovedoppgave (underhudsfettet) er å sørge for at kroppen har et lager med energi til bruk i perioder med matmangel. Det som i hovedsak setter i gang fettlagringen er god tilgang på karbohydrater. Fra naturens side er stor tilgang på karbohydrater et fenomen som forekommer om høsten (frukt og bær modnes). Dvs. at menneskets fettvev fra urtidens dager av er programmert til at så fort det blir god tilgang på karbohydrater i kosten, så stilles hele fettvevet i organismen inn på maks fettlagring.

Et godt eksempel er blåbær. De modnes om høsten. Naturen er faktisk så finurlig sammensatt at blåbærene virket på steinaldermannen omtrent som et dop. Når man har spist seg stappmett på blåbær, som er fulle av sukker, så stiger blodsukkeret til helt uvanlige høyder. Dette fører til at det "spruter ut" insulin i systemet, slik at blodsukkeret faller. Og da blir man ganske kjapt sulten igjen. Og så vil man ha mer blåbær

Og slik sikrer blåbærene sin spredning; steinaldermannen (og f.eks. bjørnen) spiser mengder med bær så lenge de er modne og tilgjengelige, og gjør etterpå "bimmelim og bommelom" oppi skauen, slik at frøene til blåbærplanten (frøene går uskadd gjennom fordøyelsen) blir spredd rundt i skauen. Gevinsten for steinaldermannen var at han fikk fråtse i naturlig sukker noen uker, og samtidig la han på seg masse underhudsfett slik at kroppen hadde opplagsnæring til en vanskelig vinter (og bjørnen får et tykt fint fettlag å tære på under dvalen i hiet). Ganske clever!

Fettvevet er altså programmert fra tidenes morgen til å reagere lynkjapt og omstille seg til lagringsmodus, så fort det er god tilgang på karbohydrater. Problemet med dagens kosthold er at det er "høst" hver eneste dag, hele året. Dvs. at fettvevet alltid er i lagringsmodus, takket være skyhøye konsentrasjoner av insulin i systemet.

Og ikke nok med at fettvevet er et "intelligent" vev. Før trodde man, som andre nevner her, at man ved fettsuging ble kvitt cellene for evig og alltid. Og at antallet fettceller er konstant fra fødsel av. Men dét var altså feil. Ved stor glykemisk belastning, altså ved et høyt inntak av karbohydrater over tid, så kan faktisk våre fettcelle-venner formere seg (jævlene!). Dvs. at hvis man etter fettsuging fortsetter å spise som før, så er det bare et spørsmål om tid før man er tilbake til start... Og ikke minst; hvis man hele tiden har høyt blodsukker grunnet et genetisk fullstendig feil kosthold (dvs. at man spiser "vanlig" mat), så får man ikke bare større fettceller, men det blir faktisk flere av dem!!

Men løsningen på problemet er heldigvis enkel; LAVKARBOKOSTHOLD. La aldri fettvevet ditt tro at "nå er det høst", så er mye gjort. Lavt inntak av karbohydrater -> lavt blodsukker -> lite insulin = fettcellene stenger for lagring av mer fett, og gir fra seg fett slik at de blir mindre.

Hmm, vet ikke om denne utredninga førte til at trådstarter ble så mye klokere da, men for å konkludere med noe, så er fettceller sannsynligvis ganske mye mer kompliserte enn man hittil har hatt kunnskap om, men heldigvis går det allikevel an å lure dem