[Filakia]

Jeg blir også litt forvirret. Men for meg er det viktigere at jeg etter høykarbo-sprekk (planlagt eller ei) finner det tyngre å komme i gang med lavkarbo igjen fordi blodsukkeret svinger og kroppen krever mer karber for å få opp blodsukkeret. Føler meg nesten som en "tørrlagt narkoman" som har sprukket, intens "craving" etter sukker osv...

På lavkarbo (når jeg gjennomfører konsekvent uten å skeie ut) går det etter hvert som en lek, ingen "cravings"/fysing/blodsukkersvingninger som tar kontrollen fra meg. Den største utfordringen blir da å huske å spise nok (mat generelt og fett spesielt) - og ofte nok. Og selvsagt er det litt utfordring å finne alternativer til kjapp mat i farta når det er nødvendig.

Poenget mitt er altså at det - for meg - ikke er "bare bare" å skeie ut med høykarbo innimellom, fordi utskeielsen lett blir mer langvarig enn det ene måltidet eller den ene dagen som var planlagt...