[sonim]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Sånn enda litt mer på siden så er faktisk stress en viktig faktor til overvekt. Så kanskje det ikke er så dumt å innlemme litt annen, stressenkende, kos i hverdagen også? I stedet for å stresse enda mer med hva man ikke kanskje spise?

Dessverre, kan ikke skylde på stress, sykdom eller noe annet. Det er Matkos eller matmisbruk gjennom å spise mat med høyt innhold av sukker, karbs og ferdigmat i mengder kombinert med fullstendig stillesittende liv som gjorde utslaget for meg. En sjokolade ble ikke bare til en, den ble bare til en liten bit til, eeen liiiten til og vips så var hele plata borte gitt. Så ble veeeldig flink til å rettferdiggjøre overfor meg selv etterhvert. Nå har du vært flink og gått en laaang tur, så en liiiiten sjokolade fortjener du fordi nå har du jo forbrent så masse kcal.... Jaja, og vips så våkna jeg opp en dag og va tjukk.
Da var det og er det utrolig godt å skylde på insulinresistens, stress, genetikk, sykdom osv. Men sannheten for meg var rett og slett matmisbruk, overspising, god apetitt og overdreven rettferdiggjøring med kos. Altså jeg brukte mat som belønning og derfor kos om du vil. Da kan jeg ikke lengre fortsette slik fordi jeg ble jo tjukk av å holde på slik enkelt og greit. Man blir ikke tjukk fordi man ikke tar hensyn til hvordan man er. Kan ikke skylde på noe annet. Er man disponert for fedme ja da kan man altså ikke leve slik andre som ikke er disponert for fedme. Vanskeligere enn det er det ikke og veldig viktig å forstå for meg. Jeg KAN altså ikke leve slik som andre fordi min kropp ikke tåler det, da er det hvordan jeg forholder meg til det som avgjør om jeg blir tjukk igjen eller ikke. Det er ikke stress, eller insulinresistens, men meg og hvordan jeg velger takle dette faktum. Derfor tåler jeg svært lite matkos og jeg tåler enda mindre matmisbruket jeg har vært igjennom.