Pål Jåbekk ved Norges Idrettshøyskole driver et forskningsprosjekt hvor overvektige får et høyfett/lavkarbokosthold kombinert med styrketrening (det første i sitt slag i Norge). Han har blant annet skrevet en svært god kronikk på Forskning.no som alle anbefales å lese:

http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207538

Jeg sendte ham en mail og spurte om han kunne forklare hvordan et fettholdig kosthold kan øke fettforbrenningen når man er på en ketogen diett. Her er svaret:

Hei

Hyggelig at du likte kronikken. I forhold til emnets kompleksitet kan vel det følgende regnes som en kort utredning, men noen ord blir det jo.

At fett forbrenner fett synes jeg selv er en litt tullete frase. Den er nok fra populærlitteraturen om lavkarbohydrat kost. Men den er ikke langt fra sannheten. Det ville vært mer korrekt å si at karbohydrater reduserer fettforbrenningen. Fettoksidasjonen øker med økende mengde fett i kosten. Musklene våre forbrenner fett om det er tilgjengelig. Det er en direkte sammenheng mellom hvor mye fett musklene forbrenner og hvor mye fett som er i blodet. Altså jo mer fett som er tilgjengelig i blodet, jo mer av energien musklene bruker kommer fra fett. Dette gjelder også ved svært høye treningsintensiteter. Alt som øker frigjøringen av fett fra fettvevet, vil føre til økt serum lipidnivå som igjen gir en høyere fettforbrenning i muskler.

På grunnlag av dette faktum er det gjort en rekke studier av høyfett dietter og utholdenhetsprestasjon. Fettvevet vårt utgjør et mye større energilager enn det glykogenlagrene gjør. Om en utholdenhetsutøver kan få en større andel av energien fra fettvevet vil det ta lengre tid før han går "tom" for energi. Resultatene tyder på at utholdenhetsprestasjon på submaksimale intensiteter kan forbedres gjennom å innta høyfett kost, men at sprintprestasjon kan bli noe redusert.

Årsaken til at karbohydrater reduserer fettoksidasjonen og at fett (om det erstatter karbohydrater) øker den, ligger blant annet i transport av fettsyrer over cellemembraner. Fett blir lagret og transportert som triglyserider (tre fettsyrer bundet til et glyserolmolekyl). Dette molekylet er for stort for å fraktes over membraner og må brytes ned først. På overflaten av mange celler sitter stoffet LPL (lipoproteinlipase). Dette griper tak i lipoproteiner (som frakter fett i blodet) og løser opp triglyserider til frie fettsyrer, som igjen fraktes over membranen på grunn av konsentrasjonsforskjellen mellom utsiden og innsiden av cellemembranen. Insulin øker LPL aktiviteten i fettvevet og gjør dermed at mer fett fraktes inn i fettvevet. Insulin reduserer også LPL aktiviteten i musklene og opptaket av fett inn i muskler til bruk som energi, blir redusert. Trening vil øke LPL aktiviteten i muskler (og dermed opptaket av fett til muskler) og reduserer LPL aktiviteten i fettvevet. Karbohydrater vil gjennom denne påvirkningen av insulin, som igjen påvirker LPL, minske fettopptaket til muskler og dermed hvor mye fett som forbrennes.

I tilegg må det nevnes at transporten av fett inn og ut av fettvevet er styrt av blodsukkernivået (og dermed mengden og typen karbohydrat inntatt). Når fettceller og lever bruker glukose som energi dannes det et stoff kalt glyserolfosfat. Glyserolfosfat er essensielt når fettsyrer skal lagres som triglyserider i fettvevet, fordi det bidrar med glyserolmolekylet. Mengden fett som lagres i fettvevet er proporsjonal med mengden glyserolfosfat tilgjengelig. Mengden glyserolfosfat er direkte relatert til glukosenivået i blodet og dermed karbohydrater i kosten. Altså, glyserolfosfat må til for å lagre fett - glyserolfosfat blir dannet fra glukose (karbohydratforbrenning) - alt som øker transporten av karbohydrater inn i fettvevet vil dermed øke fettlagringen (f.eks. insulin, eller høyt blodsukker).

Det er også viktig å huske at fettvevet er dårlig til å lagre og frigjøre energi på same tid. Gjennom å forstå hvordan karbohydrater påvirker glyserolfosfat (og dermed lagring av energi i fettvev) og LPL blir det klart hvordan et lavere inntak av karbohydrater til fordel for fett øker frigjøring av fett fra fettvev og dermed forbruket av fett i muskler (og annet vev).

Når fettinntaket blir så stor i forhold til karbohydratinntaket at kroppen produserer store mengder ketonlegemer, ser det ut til å gi en ekstra boost til metabolismen. Det er uvisst om dette kun er på grunn av en hemming av sultfølelse med påfølgende lavere energiinntak.

Håper dette forklarer hvorfor "fett forbrenner fett" faktisk ikke er så langt fra sannheten. Er litt opptatt i dag så dette er bare hentet fra eget hode, men vil du fortsatt ha noen artikler på emnet så bare si ifra så skal jeg se om jeg kan finne noen. Det er gjort mange gode studier på fettoksidasjon av en gruppe danske forskere, men dette er i hovedsak knyttet til fysisk aktivitet. Hvis du virkelig er interessert i en utfyllende forklaring om sammenhengene mellom kosthold og helse kan jeg anbefale "Good calories, Bad calories," av Gary Taubes. Dette er en fantastisk samling litteratur og virkelig spennende.

Mvh
Pål Jåbekk