Jeg har også blitt flink når det gjelder ting jeg kjøper inn nå, men dette er f.eks uåpnede pakker med riskaker, puffet ris, Kellogs K og kornmokjeks..

Trodde faktisk riskaker var sunt før jeg, men når jeg ser på det nå er det faktisk 390 kcal og 81 g karbohydrater...

Noe beholder jeg, som noen poser med lang holdbarhet med meksikansk gryte, noen supper og en pakke spaghetti, for dette er ting som er lettvinte å sette på hvis den delen av familien som ikke er på lavkarbo stikker innom..

Kan jo ikke presse mitt kosthold på dem, og selv om de automatisk vil få gode lavkarbovarianter senere som jeg ikke tror de kommer til å tenke over en gang kan jeg jo bruke det opp da, men når det gjelder resten av oppryddingen gjør jeg det litt for å vise meg selv at dette faktisk er en livsstilsendring, ikke bare en midlertidig kur.

Og det sitter litt lenger inne å bevisst kjøpe noe jeg prøver å holde meg unna i butikken enn å unnskylde seg med at det er greit å få spist det opp..

Har dere forresten noe hjemme som egentlig ikke hører hjemme med at dette skal være en forandring fra nå av og ikke bare midlertidig?

F.eks, noen klær som har blitt for store?

Er det noe i bakhodet som viser at vi har en liten tvil om vi klarer dette, og at det er greit å ha noe i bakhånd hvis det skjer?

Egentlig er jo det litt feil...
Jeg skal jo ikke opp igjen, så hvorfor kvitter jeg meg ikke bare med det?
Er jo mange som ville blitt takknemlig...

Tenker bare litt på de underbevisste tankene her.
Er vi sikre på at dette er en forandring, eller har vi et sikkerhetsnett i bakhodet?