[milena]

Opprinnelig lagt inn av Tundeh, her.

Det er vel som en datamaskin, når den begynner å tulle så må man bare restarte den igjen.

Må bare innse at lavkarbo/ketolyse er det som fungerer for meg. Og at jeg må ta meg sjøl i nakken og komme igang igjen.

Jeg oppdager for tiden mye fokus på lavkarbo og det er kommet mye mere lavkarbo i butikkhyllene i løpet av den siste tiden, kontra august 2008.

Når jeg oppdaget at lavkarbo hjalp veldig på miste vekt hos meg. Veide da på starten 143kg og endte opp å slippe taket på ketolyskuren sensommeren 2009 og veide da 115kg. Vekta holdt seg lenge på 117-119kg men den seig oppover og oppover. til den nådde ett topmål 2nd pinsedag 2012 på 131kg.
Det som er min aller største motivasjonfaktor var at i den perioden jeg var "mindre" hadde jeg begynt å dykke og man dykket noen ganger i uken så det var sånn passe aktivt. Og sist år pga dårlig vær, div. saker og ting hadde man ikke dykket på ett år og så skulle man dykke i pinsehelgen. Og fra en vekt på sist gang på ca 120+ til 131kg var det ett SJOKK. "putt inn nordnorsk kraftuttrøkk"! Må ned iallefall 10kg for å få ett mindre stressende dykkeopplevelse. Iallefal det jeg tenker.

Så med noen små justeringer, siden man ikke har sluppet filosofien lavkarbo helt. Så strammer man litt inn og prøver på nytt.

Fra 2 pinsedag til idag 8 juni(11dager) har jeg gått ned -3,5 kilo og motivasjonen min øker. og det trengs.

Hihihi, det med dykkingen høres kjent ut. Jeg verger meg voldsomt bare på å prøve å få på våtdrakten. Har ikke tenkt så langt til at det kan være slitsomt å dykke.

Velkomen i allefall og så kan vi kanskje utveksle dykkehistorier når jeg tør få på meg drakten...