Stikker innom igjen. Dette temaet brenner jeg nemlig litt for

Hos oss har vi alltid samlet oss rundt matlagingen. Før vi lærte oss om lavkarbo, var det naturlig nok masse usunne kombinasjoner som i de fleste andre hjem. Men god smak og variasjon har alltid stått i sentrum. Det har vi beholdt også etter at lavkarbolivet startet for halvannet år siden. Og vi lager om mulig enda bedre og mer variert mat enn før.

Hele familien vår lever lavkarbo. Men vi er på ingen måte fanatiske. Det er jo bare snakk om å kutte ut en håndfull standard matvarer, bake brød selv, lage mat fra bunn av med rene råvarer, kutte ut posemat, halvfabrikata osv. Hos oss snakker vi ikke om grønnsaker over og under jorda, for å si det sånn. Men vi bruker utrolig mye tid sammen på kjøkkenet. Barna kokkelerer seg også varmmat selv hver dag etter skolen (13 og 14 år gamle).

Husk at det er stor forskjell på en slankekur som ketolyse og generell lavkarbo. Det første er en kur for vektreduksjon, det siste er ganske enkelt en sunn livsstil. Jeg tør påstå at det er få som spiser så variert og sunn mat som våre barn. Samtidig får de lov til å kjøpe seg hva de måtte ønske for ukepengene. Noen ganger blir det godteri. So what? Vi har ingen restriksjoner. Det er uansett snakk om små mengder i den store sammenhengen. Det gjør meg heller ingen verdens ting om de spiser godteri andre steder. Men de får ikke kjøpe mat i kantina på skolen. Der er det stort sett bare søppelmat (tragisk). Jeg ser heller ingen grunn til å pushe sukkervarer på dem selv uten at de ber om det. Hvorfor skulle jeg det? Det er da så utrolig mange andre måter å glede barn på. Kos er ikke synonymt med sukker. Det er den forestillingen vi må komme bort fra. Barna setter f.eks. mye mer pris på at vi serverer dem og vennene god mat en den samme billige snacksen de får overalt ellers. Det gjør vennene også. Tro meg - vi har titalls innom hver eneste uke. Det vet at det ikke finnes noe godteri her i huset, men det dukker stadig vekk opp et hode i kjøkkendøra og lurer på om det er noe snadder på gang Så å tro at barn forventer sukker - no way - det er bare de voksne som forventer at barn forventer.