Vis enkelt innlegg
Gammel 28-05-04, 14:04   #1
MHM
Ikke flink, men god...;-)
 
MHM sin avatar
 
Medlem siden: Feb 2004
Hvor: Hedmark
Alder: 49
Innlegg: 4.705
MHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastiskMHM er bare helt fantastisk

Forklaring på insulinresistens

Hva skjer egentlig i kroppen når insulinet blir for høyt? Det er en komplisert prosess, men kan forenkles på følgende måte:

Vi tenker oss at vi nå har spist et måltid med karbohydrater, for eksempel to skiver brød, som er tygget, blandet i magesekken og har kommet over i tynntarmen. Der vil enzymer og hormoner bli utskilt, slik at maten skal brytes ned i så små partikler at det kan suges opp i nærliggende blodårer. Karbohydratene i brødskivene går over i blodbanen som glukose, eller det man på folkemunne kaller blodsukker. Alle celler vil gjerne ha dette blodsukkeret som energi/brensel, og kroppen vil gjerne kvitte seg med blodsukkerøkningen raskest mulig. Men cellene kan ikke bare hente glukosen, like lite som blodet kan lempe det over til cellene. Her trengs det hjelp! Og hjelpen heter insulin. Insulin er et hormon som skilles ut fra bukspyttkjertelen etter signal om økt blodsukker, i den konsentrasjon som synes nødvendig. Insulin er altså en døråpner inn i cellene, og fungerer ved at de setter seg i mottakere (reseptorer) på celleoverflaten, det passer som hånd i hanske.

Desto mer man spiser av karbohydratrik mat, desto større krav setter man til bukspyttkjertelen. Men det klarer den fint, for til vanlig jobber den bare på ca. 10% av sin kapasitet. Så gjennom et helt liv kan vi spise mat med mye stivelse og sukker, og la være å mosjonere, uten at det skjer noe galt med blodsukkerreguleringen. Bukspyttkjertelen klarer brasene og skiller ut riktig mengde insulin. Men for en stor del av befolkningen går dette ikke bra, det er den delen som har disposisjon for insulinresistens. Insulinresistens er en arvelig tilstand (på reseptornivå), som gjør at insulinet ikke blir utnyttet godt nok, og det fører til at mengden insulin i blodet øker. Så ved å tenke oss forrige eksempel, med de samme to brødskivene, så må det mye mer insulin til for å klare akkurat den samme jobben.
Fortsatt er blodsukkeret like lavt og bra. Det vil si at et besøk hos fastlegen ikke vil avsløre at noe er i gjære. Et stikk i fingeren, og du får beskjed om at blodsukkeret er utmerket. Men det er ikke bra å gå rundt med så høye insulinverdier! Til slutt må bukspyttkjertelen kapitulere: ”Nå har jeg prøvd å forsyne kroppen med nok insulin i så mange år, og du fortsetter med et stillesittende liv og et karbohydratrikt kosthold – nå klarer jeg ikke mer”. DA FØRST begynner blodsukkeret å stige, og da blir man interessant i tradisjonell skolemedisin. Trass i store mengder insulin tilstede i blodet, klarer ikke insulinet å ”åpne dørene” fort nok, og blodsukkeret stiger litt.

Man antar at omkring 80% av alle overvektige og 30-40% av befolkningen i sin helhet, har insulinresistens, forhøyet insulin og/eller er følsomme for karbohydrater. Å ha et forhøyet insulinnivå i blodet har mange negative helseeffekter. For en overvektig person er det særlig insulinets ”beskjeder”: 1) Lagre fett, 2) Ikke bruk av fettlagrene og 3) Jeg er sulten/har lyst på noe, som er motiverende å vite noe om. Vite at insulinet fungerer som et slags håndbrekk på ens egen fettforbrenning, og at behandlingen blir å få av håndbrekket. Først da vil man få en god forbrenning, og kan tillate seg et ganske høyt kaloriinntak uten å gå opp i vekt. For å få insulinet ned og håndbrekket av, må man spise færre karbohydrater, lavere GI, mer proteiner, riktig type fett, hyppige måltider og mosjonere. Man må tenke både helhetlig og langsiktig.

På lengre sikt er et forhøyet insulin nemlig forløperen til både diabetes type 2 og hjerte/kar sykdom. Høyt insulin øker betennelsestilstander i kroppen og øker kolesterolet. Økt insulin øker risiko for kreft. Altså finnes det flere grunner til å sørge for at ditt insulinnivå er lavt, enn akkurat hvor mye du veier.

__________________
Jeg tiltrekker meg det jeg trenger for å være i balanse!
bla-bla-bla

Sist redigert av MHM : 28-05-04 kl 22:53.
MHM er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Helst ikke tenke på mat - er det en filosofi? Svar med sitat