Var på skitur idag, har flotte løyper omtrent rett utenfor døra. Var noe arrangement for barna inni skogen med bål, pølser og aking. Så vi rastet da altså i bunnen av en lang, bratt bakke. Og jeg grudde litt for å skulle gå opp bakken på hjemturen... Men plutselig så var jeg på toppen, uten at det hadde vært det peset jeg hadde sett for meg Så nå begynner vel resultatene av mine små daglige spaserturer å vise seg! Var i hvertfall en utrolig oppløftende opplevelse, og absolutt noe som frister til gjentakelse. Får håpe skiføret varer en stund
