[sonim]

Frykten for å trene bunner ut i frykten for å ikke gå ned i vekt? Da foreslår jeg du heller kvitter deg med vektmåleren fremfor å kvitte deg med treningen.

Edit: Ser fra 2010 at du selv skriver du har et anstrengt forhold til tallene på vekten som lyser mot deg, hvor du også nevner at du har inntrykk av at folk i selskaper blir lei av at du hele tiden prater om vekt. Så jeg tror nok det riktige er å jobbe med å veie seg sjeldnere hvis du klarer det. Evt rett og slett kaste vekten. Noen her inne har hatt gode erfaringer med akkurat det tiltaket. Drastisk, men hvis det hjelper så...

2 uker er jo ikke akkurat spesielt lang tid når man skal legge om til en livsstil i kostholdet som man kanskje har brukt 30 år på å etablere?

Tror du med fordel skal gi det minst et par måneder til.

Løping som trening, eller typisk kardiotrening er uansett svært stressende for kroppen og gir høye kortisolverdier, som igjen fører til en viss vannsamling. men bevares, det er da vitterligen ikke snakk om flerfoldige kilo sånn etter ei treningsøkt.

Men hvis du vet at det er normalt å binde alt fra 1-3 kg vann pga trening så er det jo ikke sik at du binder så mye vann pr treningsøkt da. Da skulle jo alle oss som trener mange dager i uken sett ut som rene niagarafossen ;-)

Tren heller tung styrketrening, aksepter at kroppen samler noen kg vann, men da vet du også at vekten vil kunne variere noen kg uten at det betyr du varierer noen kg med fett.

Kvitt deg med vekten, bruk målebånd eller fettklypen, speilet osv. Tror det var Imse som sa det så bra i en post her, at "vi damer har ikke så godt av å veie oss, da tallet som lyser opp kan ødelegge mer enn hva godt er".

Noe flere her inne støttet opp under.

Les forøvrig denne artikkelen: Derfor bør du kvitte deg med baderomsvekten