Vis enkelt innlegg
Gammel 19-10-14, 22:44   #8
Maritstenpåsten
Juniormedlem
 
Medlem siden: Oct 2014
Innlegg: 10
Maritstenpåsten er ny på veien

Sv: Utroskap ... Emosjonelt

Hei alle dere fine folk som er så snille at dere orker å svare meg

Jeg vet at alle svarer utifra seg selv, og den referanseramma man har. Jeg blir ikke verken støtt, eller syns at noe er hånende her. Jeg er bare interessert i erfaringer dere har.

Mannen er nok en veldig umoden mann, i forhold til det med å sette grenser for hva man kan tillate seg om man er i et `forpliktende`forhold. Sånn som jeg ser det, utifra mine referanserammer.
Han sier han var kåt på henne, og `litt for interessert`- jeg leser jo det som at han var forelsket i henne, man får vel ikke ereksjon av å danse med ei dame man ikke er forelska i? Han la jakka si omsorgsfullt rundt skuldrene hennes på natta på den sommerfesten, da hun frøys, noe som var en greie mellom oss. Han gjorde nemlig det med meg, første kvelden han møtte meg
Han sitter vel ikke i sofaen sammen med meg og drømmer om et hverdagsliv sammen med henne, hvis han ikke er forelska i dama?
Han sier også at han har hatt seksuelle fantasier om henne, både sammen med meg, og alene.

Jeg vet ikke om menn er sånn? Jeg har vært i et 17 års langt forhold før denne mannen, og opplevde aldri det samme med min eksmann. Om det er fordi han ikke var ærlig om ting, eller ikke tenkte sånn, det vet jeg jo ikke. Han jeg er gift med nå, skal iallefall ha kred for å være sinnsvakt vondt ærlig

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Utad virker han som den mest hyggelige og stødige mannen man kan tenke seg. Han er en god og fin mann. Og jeg elsker ham. Men jeg vil ikke gå på akkord med meg selv, og bli en bitter, sjalu kone som nekter ham å dra på sosiale eventement f eks, og som forhører ham om den minste ting. Som jeg har gjort de siste månedene det er det som gjør så vondt også, og miste sin egen integritet. Er kjærligheten sånn at man bare må miste seg selv? Og finne seg i? Jeg tror faktisk jeg tilslutt lander på det samme som Samantha, jeg elsker meg selv først og fremst
Men det er bare en så forferdelig vond prosess, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Ha sier jo at han elsker meg, og jeg tror ham. det er bare det at han ikke evner mer

Klemmer til alle dere

Maritstenpåsten er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Den gyldne middelvei Svar med sitat