[index]

Opprinnelig lagt inn av Sofagubben, her.

Jeg var avhengig av å ikke gjøre mat til annet enn noe jeg bare trenger for å innta næring og koble vekk alt av følelser forbundet med mat. Det fungerte og fungerer for meg, nå kunne jeg like godt innta maten i form av piller.

Det er et viktig poeng. Selv om mat kan være en utsøkt nytelse i noen sammenhenger, er det viktige i hverdagen å fokusere på hva man får i seg og hvilken effekt det har på kroppen. Ikke at hvert måltid skal være en fest, og at man må spise hele tiden for å slappe av/kose seg. Det finnes bedre måte å kose seg på en å spise ting. Men jeg kjenner at det med å sulte seg føles helt feil for meg. Om jeg har vært litt slapp med karbohydratene en periode og ønsker å stramme inn, så får jeg en uro i kroppen noen dager som kan virke som sult. Men som egentlig bare er en reaksjon på synkende blodsukker. Da velger jeg å spise mer av "rett" mat i stedet for å gå opp på karbohydratene. Så ligger jeg kanskje litt høyt på kaloriinntaket et par-tre dager, men det roer seg ganske så raskt når karbo detoxen er over. Merkelig nok så opplever jeg ikke stort av vanlig sultfølelse på lavkarbo, jeg merker bare at jeg går tom for krefter og kropp og hjerne fungerer dårlig når det er lenge siden jeg har spist.

Det er klart at når man har spist feil i mange år, kanskje hele livet, så må det en omfattende omprogrammering av både hjerne og kropp til for å skape en ny hverdag. Kroppen vil alltid protestere på endringer, både vektmessig og kostmessig og vil prøve å gjenopprette den tidligere "normaltilstanden". Så derfor er det viktig som du sier å ta kontrollen, justere og hente seg inn underveis. Etter noen år vil jeg tro at disse prosessene roer seg, og kroppen innfinner seg med en ny normal.