|
Sv: Kresne barn
Har ikke unger selv, men husker godt hvordan det var da jeg var en.  Stikker hånda inn i vepsebolet likevel. Hehe! 
Hos oss har det alltid vært "Spis det du får, eller vær uten". På den måten er det ingen som tvinges til å spise, samtidig som det ikke blir annen mat uansett. "Æsj" og "liker ikke" tolereres ikke, siden det regnes som manglende folkeskikk ved bordet. Man smaker på maten, før man gjør seg opp en mening. Uten å smake er man nemlig ikke berettiget til å mene noe om smaken.
En annen sak som i mitt hode blir litt spesiell, er bruken av ordet "kresen". Jeg ser at det nå har dukket opp i bokmålsordboka som "forvent når det gjelder mat". Mulig det bare er meg, men jeg har ikke et slikt forhold til ordet "kresen", at man kan si at en person som "ikke liker" maten er "kresen". Kresen er man når man stiller krav til maten, f.eks at melken skal være kald og ikke lunken, at vinen skal være temperert og ikke kjølig, at biffen skal være mør og ikke trevlete, osv. Ikke at man ikke liker leverpostei, eller ikke liker fisk. "Forvent" gir i mitt hode et bedre bilde av (særlig barn) som er vant til å kunne avvise mat de "ikke liker" for så å få det de vil ha.
Men det er nå bare mitt syn på det.
Min erfaring er uansett at unger spiser det de får servert, hvis ingen forteller dem at maten ikke smaker godt, og at om noen lager "spesialregler" for barna, så husker de disse langt inn i voksenlivet. Jeg har voksne venner som "ikke liker". Men når jeg spør om når de smakte det sist, så kommer det frem at de aldri har smakt. WTF!?
|