[Svane]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Men det handler vel like mye om at barna må lære å tilpasse seg og ikke forvente at alt blir lagt til rette for de akkurat slik de vil resten av livet?

Og det er da jeg kjenner trang til å spørre: hvem er det som har bestemt hvem i familien som skal avgjøre middagen? Hvis det var slik at man skulle lære å tilpasse seg, da burde det også gå på omgang i familien å velge middag. I realiteten er det ofte slik at det er en av de voksne (svært ofte mor) som bestemmer middagen for hele familien. I såfall må altså de andre tilpasse seg MEG.

Det virker ikke spesielt rimelig. Så i såfall måtte vi altså bestemt hver 4. dag. Mor en dag, far en dag, storebror en dag, og lillesøster en dag. Velger da lillesøster pannekaker med tomatsuppe, så har vi vel bare med å spise det da, vi kan vel ikke forvente at verden tilpasses oss, selv om vi har valgt lavkarbo?

Den dagen at alle familiemedlemmer over 3 år for bestemme like mye er jeg tilhenger av tankegangen om tilpasning. Inntil da, så lenge jeg er sjefen, så anser jeg det som mitt ansvar (som sjef) å tilrettelegge slik at maten tilpasses alle til en viss grad. Om ikke annet veksle slik at alle av og til får favoritten sin. (Og av og til sørge for alternativ mat til den eller de som ikke orker hovedretten).