[Svane]

aTC: Jeg husker også godt hvordan det var å være barn. Og jeg husker også regler som at vi måtte spise det vi fikk, spise opp maten på tallerkenen, smake på alt, osv. Men jeg kan OGSÅ huske hvordan enkelte typer mat formelig vokste i munnen på meg. Jeg var spesielt lite glad i kjøtt da jeg var liten, tygde og tygde og tygde til det ble en hard og ekkel klump ut av det, som ikke var mulig å svelge, og endte med å spytte ut. Jeg var godt opp i skolealder før jeg greide å spise kjøtt.

Jeg kan også godt huske at enkelte smaker var usannsynlig ekle. Det fantes mat jeg ikke fikk ned en bit av, jeg fikk brekninger og fikk det ikke ned. Blant annet hadde jeg som barn et slikt forhold til tomat. Husker når det skulle være "litt fint" og vi fikk servert et fat med nysmurte deilige rundstykker, med kokt egg - og tomat. Jeg elsket rundstykker og jeg elsket egg, men tomat? Ikke mulig å få det ned. Og så ar det kakao. Akk så populært blant andre barn, og enkelte ganger endog servert i bursdager. Jeg ble kvalm bare av lukta. Og smaken? :urk:

Så kan man si, foreldrene mine gjorde jo alt "riktig". Jeg måtte spise det jeg fikk. Jeg fikk ikke si verken æsj eller liker ikke. Hvorfor greide jeg da ikke å spise kjøtt? Og hvorfor fikk tomat det til å vrenge seg i magen? Hvorfor greide jeg ikke å spise grøt? Foreldrene mine spiste det jo, og likte det. Søsknene mine spiste og likte. Kakao drakk alle jeg kjente.

Kanskje er det smak og behag? Og kanskje er barns smakssanser litt annerledes enn voksnes? Noe mat har jeg lært å like gjennom årenes løp. Tomat og kjøtt er blant disse. Mens kakao og grøt klarer jeg fortsatt ikke. Jeg har prøvd. På den annen side finnes ting jeg likte veldig godt som barn, men ikke liker lenger.

Min påstand er at ja, de fleste barn greier å spise det de får servert. Og ja, det er bra for barn å få servert mye forskjellig. LIKEVEL vil smak og behag spille inn. Noen er særere i matveien enn andre.

Da jeg var barn elsket jeg melk. Mine barn drikker ikke melk. Merkelig, siden jeg alltid har drukket melk til brødmåltider når vi spiser sammen. Hvorfor foretrekker ungene vann?

Pålegg, jeg liker ikke salami. Rett og slett. Syns det er fett og ekkelt, og smaker alt for salt. Ungene mine elsker salami.

Det er fint å være forskjellig, og det skal man respektere. Jeg mener derfor at som mor skal jeg respektere mine barn som selvstendige individer, med egne meninger, oppfatninger, smak og behag. Jeg skal respektere at de av og til er helt annerledes enn meg, og andre ganger er veldig lik meg.

Og mest av alt blir det for meg noen prinsipper. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha et anstrengt forhold til mat. Nettopp derfor velger jeg å gjøre rammen om måltidene hyggelig, og det går noen ganger på bekostning av variasjonen. Jeg får for eksempel nå barna til å spise kylling og ris, men den eldste nekter å spise grønnsaker. Sånn er han bare, og så lenge han spiser både kylling og ris ser jeg ingen grunn til å lage "drama" ut av det. Da er det viktigste for meg at han tross alt spiser den maten vi har til middag, at alle spiser så mye eller lite de ønsker, at stemningen er god, og at mat ikke blir verken plikt eller tvang.