[aTC]

Opprinnelig lagt inn av Mistral, her.

Min søster har to døtre hvorav den ene er altetende og den andre omtrent ikke spiser noe. De er nært i alder og har fått samme oppdragelse, så jeg kan ikke skjønne annet enn at individuelle forskjeller må spille en stor rolle her.

Jeg tror at man forsterker dette ved å ikke være konsekvent på hva man serverer, og hva som forventes. Utrolig mange foreldre har hatt slike problemer, og ender opp med å lage 2-3 forskjellige middager, bare fordi ungene sutrer seg til det. (Selv mor eller far i noen tilfeller også.) Dette er problemer man lager selv, hvis man tillater at medlemmer i familien skal kunne kreve annen mat enn det som står på menyen. Det er jo veldig enkelt å henfalle til minste motstands vei...

Den som "ikke spiser noe" får smake på sultfølelsen istedet, og det tar som regel ikke lang tid før man forstår at å spise litt er bedre enn å ikke spise.

Opprinnelig lagt inn av Mistral, her.

Dette er et av mine prinsipper også. En av grunnene til at jeg veier mer enn jeg skulle ønske er at jeg har så innmari vanskelig for å kaste mat – jeg spiser den heller opp. Jeg er veldig bevisst på å ikke overføre dette mønsteret til gutten min. Han skal spise til han er mett, dermed basta. Jeg kan fortsatt ikke fordra å tømme halvparten av innholdet på tallerkenen hans i søpla, men heller det enn å påføre ham en så farlig uvane.

Ja, man får heller lære dem å forsyne seg mer moderat. Evt bytte til mindre tallerkener.