[Imse]

Opprinnelig lagt inn av sonim, her.

Hmm, kanskje det rett og slett er fordi kroppen er så innmari i stressmodus og kanskje har vært det over så lang tid?

Uansett så har du fått til ufattelig mye så langt! Det kommer nok mer etterhvert skal du se. Plutselig løsner det om du klarer ha litt mindre stress i hverdagen kanskje?

Ta en helg fri og vær kun imse hvis mulig. Få besteforeldre til å stille opp, gubben ledig og ta ei helg på hytta eller fjellet rett og slett.

Kroppen min har vært i stressmodus i 18 år dessverre(kanskje ikke rart jeg legger på meg i rasende fart på under 2000kalorier lavkalori).

Jeg slapper av og gjør nada. Helg på fjellet eller hyttetur er noe jeg drømmer om å orke for tiden, jeg er happy om jeg klarer å sitte i bilen i 30min og inn på butikken og 10 min før jeg vingler pga balansen er helt på utur.

Men jeg slapper av, ungene har vært på tantehelg osv.

Det som vippet ting over kanten nå var flink pike syndromet; jeg skulle være flink og trene, gå fjelltur, hagearbeid, og nå i høst har jeg lagt panel på nesten halve huset og grunnet og malt den(gubben rekker ikke gjøre noe selv, han har forberedt og jeg har flydd etter med spikerpistol og malekost). Så nå har jeg ikke gjort noe den siste måneden, jeg orker knapt å strikke, vanligivs er det noe jeg kan gjøre en hel dag.

Se for deg å ha starten på influensa, bare hver eneste dag hele livet; sår hals, skjelven og slapp, muskelsmerter og hodepine, en er trøtt, men får ikke sovet. Men det varierer i styrke, nå værre enn vanlig, værre enn på over 10 år.

Men jeg har vel tatt hintet, null stress, skikkelig mat, drit i vekt OG målebånd. Vekta pleier vanligvis ikke å stresse meg, men når målebåndet er enig med vekta, da blir jeg frustrert.