[Sugahdaddy]

Heisann,

I det siste har folk på arbeidsplassen min (ny jobb) bitt seg merke i at jeg unngår brød, men velger salater i stedet. Jeg spiser heller ikke vaflene hver fredag eller diverse kaker når sjansen byr seg.

Presset for å dytte nedpå søtsaker har vært enormt, men jeg viker selvsagt ikke. Har aldri følt meg bedre enn etter jeg la om til lavkarbo i Januar 2014.
Den gang veide jeg 123-125 kilo, og på det første året gikk jeg ned til 90. Nå er jeg nede på flotte 84 kilo (193 høy), noe som gir en BMI på 22,55.

Det som forundrer meg, er at samtlige venner, kolleger og bekjente hyllet meg for vekttapet, men i det øyeblikket de vil vite hvordan bryter helvete løs.

Først nikker de anerkjennende når jeg sier "trening", og i det øyeblikket man sier lavkarbo blir man omtrent skutt ned av kommentarer om hvor farlig det er, og at det "umulig kan være bra for deg å ikke spise mel/poteter/*insert carbs".

Hva er dette hatet?
Hvor kommer det fra?

Nylig leste jeg en studie fra Harvard med 68.000(!) forsøkskaniner, og den studien er slik jeg leser den, entydig i sitt svar. Lavkarbo er det beste alternativet for å gå ned.

http://www.news.com.au/lifestyle/hea...-1227587978552

Jeg spiser sunnere enn jeg noen gang har gjort, lager det meste fra bunnen og unngår bearbeidede produkter. Jeg skeier selvsagt ut en gang i blant, men holder meg stort sett i vater.

Make me understand!!!