[Lasse]

Sjøl ville jeg blitt litt provosert hvis noen planla å meske seg med kilosvis med godteri rett foran nesa mi når jeg er på slankekur. Jeg tror de ville fått en bedre følelse både i kropp og sjel ved å hjelpe deg med å oppnå dine mål fremfor å proppe sine egne mager med sukker? Ungene hjemme hos meg spiser lørdagsgodt, mens samboersken er hensynsfull nok til å spise dette alene i bilen eller når jeg ikke er hjemme. Ikke synes jeg kilosvis med søtsaker gir noen spesiell påskefølelse heller, men mange mener vel at dette er "naturlig" fordi de alltid har gjort det slik?

Kanskje du kunne lufte dette for dem litt? Hvis du viser at du setter pris på at de hjelper deg, evnt takker for "støtten" til et sukkerfritt liv i forkant av ferien klarer de kanskje å nøye seg med å skeie ut når du ikke er der?

Sjøl har jeg alltid spist det som er blitt satt frem, og har aldri turt å takke nei. Nå ser jeg at jeg må tørre å si ifra at jeg står over, så får andre heller gjøre meg litt til lags for en gangs skyld. Man må kunne kreve at andre tar litt hensyn

PS! Da jeg sluttet å røyke ble flere av røyke-kompisene mine rett og slett litt gufne. Jeg fikk 0 støtte derfra, snarere tvert om. Dessverre tror jeg at egen avhengighet gjør at man ikke ønsker at andre skal lykkes... Heldigvis fikk jeg den støtten jeg ønsket fra andre, og alt er i dag nokså normalt igjen.