God formiddag! Her var det mange kjente problemstillinger! Folk på min alder aksepterer at jeg ikke spiser; heldigvis. Den eldre garde derimot.... Jeg får ofte høre at "åh..er du på kur igjen nå" - ja svarer jeg. Min kjære bestemor har store problemer med at jeg ikke forsyner meg av kakefatet, stakkars.

Å fortelle at jeg ikke spiser KH er i utgangspunktet helt ok. Min utfordring er at jeg ikke går ned i vekt slik at resultatet ikke synes for andre. Hadde det syntes tror jeg det ble lettere å si det/få aksept for å ikke spise det.
Men jeg har noen teknikker for å håndtere dette.

• Ha med selv; disse muffinsene er smellgode! Inviterer meg ofte inn med nybakst; er alltid velkommen da. Fungerer alltid til de mer voksne!
• "kommer rett fra ett eller annet, og må spise matpakka mi først". Den er sleip; da har jeg noe på fatet - og vips er jeg mett og greier ikke så spise mer. Siden jeg har litt å gå på av kg aksepteres denne. Denne fungerer for den eldre garde og besteforeldre <3 Sistenevnte kan også besøkes i frokost/kveldsmattid - med matpakken selvfølgelig. Den har jeg ikke spist den dagen og må spise først; den godtas
• Sørger for å ha spist før jeg drar bort. Da blir fristelsen mindre også er det en akseptert årsak å ikke forsyne seg da siden man allerede er overvektig. Eller skal hjem og spise middag snart er også en greie.
• jeg blir dårlig av mel, som er sant - med masse spørsmål som følger etterpå om fordøyelse, magesmerter, hva jeg tar osv. Ikke akkurat yndlingstemaet mitt i sosiale sammenhenger nei

En annen utfordring jeg har er å være på kurs. Ved påmelding sier jeg alltid at jeg ikke kan spise mel/sukker, heller ikke gluten sier jeg, osv. Og hva får jeg....jo glutenfrie brød til alt! Arrangøren er strålende fornøyd med å ha "hjulpet" meg. Har noen tips til hvordan dette kan løses?