[Ethereal]

Opprinnelig lagt inn av millah, her.

Jeg forstår ikke at det å innse egne utfordringer og ta tak i dem er å "snakke seg selv ned"??? Videre, jeg snakker ikke om dårlig viljestyrke. Viljestyrken min kan være helt på topp, men jeg sliter med å trøste meg selv uten mat, og derfor jobber jeg med det.

Jeg sier ikke at opplevelsene mine "tvinger meg til å dytte innpå mat og sukker", det er en lite smart strategi jeg velger iblant fordi jeg er vant til å gjøre det. Et dårlig kontrollert høykarbokosthold "tvinger meg" heller ikke til å spise, men det gjør at jeg fortere velger å spise usunt. Det er altså ingenting som tvinger meg til noe som helst, men det er flere ting som gjør at jeg lettere velger å overspise enn det andre mennesker gjør, og det er det greit å vite om, sånn at jeg kan gjøre noe med det.

Til slutt: Jeg benekter ikke at følelser er kjemi, tvert imot sier jeg jo at både arv og mijø påvirker kjemien i kroppen. Poenget mitt er bare at vi mennesker ikke lever i et vaakum. Vi blir faktisk påvirket av det som skjer med oss gjennom oppvekst og samspill med andre (i tillegg til det vi har med oss fra fødselen). Alt handler ikke om sukker og stivelse.

JA!! Og, man vil ikke kunne et par måneder en gang av livet uten å møte noen slags emosjonell utfordring, så uansett hva følelser er og om sukkersuget utløses av kjemi som utløses av negative følelser, så er jo det man kan gjøre å jobbe med hvordan man takler følelsene- man får ikke fjerna dem, eller triggerene.

Om stress utløser kortisol som gir en lyst til å spise, eller om stress gir en lyst til å spise, endrer jo ikke grunnpremisset. Man må finne en måte å behandle følelser på uten å spise, og gjerne finne måter å mestre følelser på før de blir så voldsomme at man ikke greier å takle dem. Det er å ta kontroll over eget liv, ikke å "snakke seg ned".

Kjenner veldig godt igjen det du sier om fysisk røyksug og psykisk, forresten.