[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av millah, her.

Adrenalin og kortisol er hormoner som utløses ved stress, det er riktig, og det påvirker både blodsukkeret og helsen forøvrig, spesielt når det er forhøyet over lengre tidsrom. Men. Mange mennesker klarer å håndtere stress ved å regulere seg selv ned på forskjellige måter, kanskje ved å "snakke fornuft med seg selv", søke trøst hos en venn, løpe en tur, meditere eller på andre konstruktive måter. Andre, som jeg, sliter med dette, sannsynligvis på grunn av en medfødt sårbarhet (temperament, fysisk genetikk) + en oppvekst (konflikter, uro, autoritære omgivelser, store krav til prestasjoner, mobbing) der jeg har lært å håndtere stress og problemer ved å stikke hodet i sanden og spiiiiiiise. Det var en strategi som funket den gangen, men som har blitt ganske så destruktiv.

Derfor er det så viktig for meg å ikke bare jobbe med kostholdet mitt, men også med hvordan jeg regulerer følelsene mine.

Naturligvis har ikke alle det slik som jeg har det. Jeg fikk bare et voldsomt behov for å forklare hvordan det er for meg, mest for å illustrere at overvekt kan bunne i så mangt.

Jeg har det akkurat på samme viset. Derfor jeg nå går hos terapaut for å lære stressmestring. Kortisol kan måles, men adrenalin kan ikke måles. Det er fordi adrenalin er flyktig. Men selv en flyktig respons i kroppen er nok til å starte reaksjoner som kan gi vektøkning... Der gav du meg forresten en ting jeg vil teste ut. Neste gang jeg kjenner dette stresset på kroppen skal jeg spise mer karber enn jeg pleier. Jeg blir ikke deppa av stress, jeg får bare vondter overalt. Noen ganger så ille at jeg ikke kommer meg opp av senga, og DET gagner i allefall ikke vektnedgang. Terapauten sa at noen reagerer psykisk på for mye kortisol og adrenalin, mens andre tar det somatisk.