Vis enkelt innlegg
Gammel 19-05-09, 09:37   #73
Pål
Medlem
 
Pål sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2009
Innlegg: 63
Pål er virkelig snillPål er virkelig snillPål er virkelig snillPål er virkelig snill

Sv: Er fett og ketose farlig?

Om energiforbruk og energilagring
For virkelig å kunne forstå dette temaet så er vi nødt til å ha noen avklaringer i bakhodet:
· Det å måle energiinntak er vanskelig. Det kan beregnes sånn ca, men tallene har store usikkerheter.
· Å måle energiforbruk er nesten umulig.

Mange føler at de på et lavkarbohydratkosthold, spiser like mye eller mer, men går likevel ned i vekt til tross for et tilsynelatende likt energiforbruk. Men vi mennesker kan ikke måle vårt eget energiforbruk. Vi kan prøve å beregne det, men det vil ha så store feilmarginer at det ikke har noe for seg. Energiforbruk er vanskelig å måle, selv med avansert utstyr. Grunnen er ganske enkelt at energiforbruk er langt mer enn bare hvor mye vi beveger oss.

Men om noen føler at de inntar mer energi enn før, beveger seg like mye og likevel går mer ned i vekt så er ikke dette noe uvanlig. Lavkarbohydratdietter har i flere studier vist et større vekttap en dietter med mer karbohydrater og lite fett, men med like mye energi. Dette funnet blir kalt en ”metabolic advantage” eller ”reduced caloric efficiency”. Kritikere har hevdet at dette er et brudd på den første termodynamikkloven og beskylder derfor ofte forsøkspersoner i studier for å underrapportere matinntak. Kritikerne hevder gjerne videre at ”en kalori er en kalori” og viser med dette at de mangler grunnleggende fysiologikunnskap. Det er ikke vilkårlig hvilke matvarer vi får energi fra, fordi mat er mer enn energi. Maten påvirker vår sultfølelse, vårt hormonelle miljø og dermed vårt energiforbruk og påfølgende energiinntak. Mat har langt flere funksjoner enn bare å bidra med energi. At ”en kalori er en kalori” er riktig. Det er også riktig å si at en murstein er en murstein. Det har bare ingenting med saken å gjøre.

Vi har nesten alle blitt fostret opp på den første termodynamikkloven. Ikke alle vet nøyaktig hva den sier, men de fleste av oss vet at om vi skal ned i vekt så må vi redusere energiinntaket og øke energiforbruket, fordi energi ikke bare kan forsvinne. Det er riktig at energi ikke kan forsvinne, og det er nettopp det den første termodynamikkloven sier. Det er også riktig at om vi skal redusere kroppsvekten, så må inntatt energi være mindre enn energiforbruket. Alt dette er riktig, men det er ikke nok. Problemet kommer når vi tenker på energiforbruk som bevegelse. Energiforbruket vårt er langt mer enn bare bevegelse. Tusenvis av prosesser i kroppen krever energi selv om vi ikke beveger oss. I tilegg går energi ”tapt” som varme.

La meg vise noen eksempler fra vitenskapens verden:

Feinman og Fein viste i 2004 til 9 studier gjort frem til og med 2003 (siden er det kommet flere) som kunne vise til større vekttap med lavkarbo sammenlignet med lavfett til tross for likt energiinntak fra mat.

I 2008 satte Jeff Volek og kolleger 40 personer til å spise en av to dietter i 12 uker. Begge diettene inneholdt like mye energi (1,500 kcal). Den ene dietten inneholdt 12% karbohydrat, 59% fett og 28% protein. Den andre dietten inneholdt 56% karbohydrat, 24% fett og 20% protein. Etter 12 uker hadde lavkarbogruppen gått ned 10,1kg i gjennomsnitt. Lavfettgruppen gikk ned 5,2kg. Diettene var laget for å inneholde like mye energi, men lavkarbohydratgruppen gikk ned dobbelt så mye i vekt. I denne studien var 66% av vekttapet fett i lavkarbogruppen mens det i lavfettgruppen var 81%. Likevel var det totale energitapet langt større i lavkarbogruppen.

I museforsøk har man vist en langt større varmeproduksjon og større energiforbruk med en ketogen diett sammenlignet med en lavkaloridiett.

I studien til Volek og kolleger fra 2008, så man et ulikt tap at de forskjellige kroppsvevene. Dette er et vanlig funn, og lavkarbokost påvirker som regel kroppssammensetning forskjellig fra lavfettkost. Fett inneholder mer energi enn muskelmasse, men veier mindre. Hvis vi ikke vet hvilke vev som har blitt redusert ved vektnedgang, så kan vi ikke si noe om hvor mye energi vi har mistet. Det betyr også at det å sammenligne flere typer vektreduksjonsstrategier gjennom bare å se på det totale vekttapet, kan være uhensiktsmessig. Vi burde også måle kroppssammensetning.

Ikke sjelden kan man høre ernæringsfysiologer eller andre med helseutdannelse si at for å gå ned x kilo, må du spise x antall kcal mindre om dagen. Dette er påstander som ikke bør tas seriøst, fordi det ganske enkelt er helt umulig å gjøre slike beregninger. Flere av oss forsøker å beregne seg frem til et vekttap, gjennom å telle kalorier og å gjette på kaloriforbruket sitt (for eksempel å nistirre på en kaloriteller på treningssenteret). Dette vil fort føre til skuffelse når vekta ikke viser det som er forventet. Men som sagt, det er helt umulig å beregne vekttap på den måten. Spørsmålet som altfor sjelden blir stilt er ”Hvor mye energi tilsvarer et vekttap på x antall kilo?” Når vi stiller dette spørsmålet ser vi fort at det er vanskelig å svare på, fordi vi ikke vet hvilket kroppsvev vekttapet utgjør. Her er et eksempel:

Hvis du går ned 10 kilo og hele vekttapet er fettmasse, så tilsvarer vekttapet ca 90000kcal.

Hvis 30% av vekttapet er muskelvev og annet vev så tilsvarer vekttapet under 73000kcal.

70% vekttap som fettfri masse er vanlig ved vektreduksjon, men hvor mye vi mister av de ulike kroppsvevene varierer veldig.

I en annen studie av Volek og kolleger fra 2002 fant man at 8 uker med en kalorirestriktiv diett (lite fett og 54 – 60% karbohydrat), førte til et stort vekttap hos kvinner og menn. Men hos kvinnene i studien var bare 58% av vekttapet fett. Resultatet var av kvinnene i studien gikk ned i vekt, men ikke i fettprosent. Fettprosent er en mye bedre indikator på helse enn vekt.

De overnevnte funnene viser oss at vi ikke kan bergene hvor mye energi som har blitt borte fra kroppen, gjennom å se på vekta.
Enkelt sagt stimulerer karbohydrater til energisparing og lavere energiforbruk. Fett og proteiner er mer nøytrale i sin påvirkning av energimetabolismen. Det er dette som gjør at lavkarbohydtratkosthold ofte resulterer i større vekttap til tross for likt energiinntak.

hilsen pål

PS.
Når man diskuterer vekttap, energiforbruk og energiinntak nevnes ofte den første termodynamikkloven, men altfor sjelden lov nr 2 som omhandler entropi, og som er like viktig å ta hensyn til. Skal ikke gi inn i det her men kan nevne litteratureksempler for de spesielt interesserte:

Feinman RD, Fine EJ: Nonequilibrium thermodynamics and energy
efficiency in weight loss diets. Theor Biol Med Model 2007, 4: 27.

Feinman RD, Fine EJ. "A calorie is a calorie" violates the second law of
thermodynamics. Nutr J 2004; 3:9.

Fine EJ, Feinman RD: Thermodynamics of weight loss diets. Nutr Metab
(Lond) 2004, 1: 15. (denne er tilgjengelig gratis på: http://www.nutritionandmetabolism.com/content/1/1/15)

Pål er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Vitenskapelig Svar med sitat