[pleiadene]

hei HP. Jeg har gått på mange Silva-kurs, og NLP-kurs (neurolinguistisk programmering) og har hatt stor nytte av det. Det som er vanskelig, er å følge opp i hverdagen, men det er helt sikkert fullt mulig. Jeg husker mitt første NLP-kurs hvor vi lærte å snu negative tanker. Gud, så lett det var. Der og da. Det var ikke noe annet enn magic. Jeg har brukt teknikkene på så mange ting i livet, men ikke på VEKTA! Eks. når jeg våkner om morgenen "speiler" jeg på en måte dagen min, hvordan den skal bli, og sånn blir den. Ikke alltid, for jeg er ikke alltid like oppmerksom mot meg selv. Jo, jeg er mesteren i livet mitt, men det hender at jeg som mester likevel styrer "bakover" i tid til ting som er sagt og som ligger der som vonde sår. Kanskje "plasteret" jeg har brukt ikke er godt nok? Hva vet jeg. Det er likevel sånn at om EN har sagt til deg en gang at du ikke er dyktig nok, burde slanke deg, eller bli en bedre sjef, så er det det som sitter, ikke all rosen du får for at du har pent hår, er kjempedyktig i jobben din og verdens beste sjef ... Her kommer Silva-metoden inn, og joda, jeg har brukt den. NLP også. Det er bare så forbasket vanskelig å bruke det i hverdagen, og hver dag. Jeg merker så godt når jeg er bevisst alt dette, da er dagen min perfekt, hvis man kan si det slik. Men man kan ikke være NAPOLEON hele tiden. Noen ganger er det viktig å være svak, se inn i seg selv, forstå svakheten og med et oppriktig blikk innover: SE DEN. Først når du ser den, og forstår den, vet du hva du skal jobbe med. Man må begynne å SE seg selv, ikke som den usikre svigerdatteren du var når du var tjue år, men hva du har utviklet deg til i dag! Forstå at alt du gjør og har gjort, har vært et trinn på livets skole. SE seg selv, som det vakre mennesket du (og vi alle) egentlig er, og ikke den som aldri er bra nok. Bli klar over at vi ER bra nok, vi har helt unike egenskaper som ingen andre har. Ta fram de egenskapene og tørre å vise dem fram. VÆR DEG SELV! Og glem alt som andre sa en gang om/til deg. For du ER. Her og nå. Og det du er aller, aller best på, er å være deg selv. Hvis du tør. Det er vel der vår akilleshæl er, egentlig. Vi må tørre. Vi må ha lov til å si nei takk. Vi må ha lov til å være stolt av oss selv, å være oss selv. Først da vil vi lykkes, alle sammen.