[Photobscura]

Ja, jeg lo nesten litt da jeg leste om symptomene på lavt stoffskfite første gangen, depresjon ... Det må jo nesten regnes som et slags følgesymptom. Tungsinn har jeg alltid hatt, siden jeg var barn, så det er liksom bare en del av meg og noe jeg i utgangspunktet kan håndtere med litt vitt og galgenhumor, men den håpløsheta man får av nettopp det du sier -at man blir så apaptisk og lite initiativrik fordi formen og omløpet i hodet rett og slett ikke tillater det i så stor grad som man skulle ønske, er jo rett og slett deprimerende!
Du setter ganske presise ord på det, og jeg tenker at det er en ting å ha det sånn, en annen ting å leve med det. Jeg har jo i det siste møtt en jeg liker veldig godt, som har, for begges del, fått den brutale ærligheten servert på alt annet enn sølvfat, men fortsatt er det litt skremmende å skulle tenke på at noen skal dele dette med meg.