[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Fedon Lindberg og Merete Hansen-Møllerud ga ut en bok i 2008 som heter «Barn i balanse». Det begynner å bli noen år siden jeg leste den, men jeg husker godt et av hovedpoengene i boken:

Du som voksen bestemmer når maten serveres. Du bestemmer også hva som serveres. Barnet bestemmer hvor mye det skal spise.

Så enkelt, og allikevel så vanskelig.


-

Jeg skjønner tanken bak dette, men vet ikke om jeg er helt enig, hvis jeg leser sitatet helt bokstavlig. Nå er jeg pedagog og forsker innenfor pedagogikk. Her er vi opptatt av barns medbestemmelse. At selv små barn har rett til å ha en innvirkning på eget liv. Så om et barn er sultet eller tørst, så skal det altså ikke få mat hvis den voksne bestemmer det, hvis man da tar dette sitatet helt bokstavlig.
Er det ikke vanlig å spørre barna hva de ønsker til middag eller pålegg på matpakken? Her er det helt normalt, vi tar denne bestemmelsen sammen.
Men det som ikke er så bra for barna, det bestemmer jeg over. Som snop og sjokoladepålegg og sånt.
Jeg tror ikke det er sånn at barn nødvendigvis ønsker usunne ting om de får bestemme. Men man kan kanskje få mer matglede om de får være med å bestemme? Å være med på å lage maten skaper også mer matglede.