[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Flott! Her lar du naturen gå sin egen gang og drikker når du føler du skal. En annen person med samme høyde og vekt og samme kosthold ville kanskje ha drukket mer eller mindre eller likt. Så sant man ikke har spesielle sykdommer fungere tørsten bedre enn alt annet. Midt på 90-tallet levde jeg et par år nesten bare på frukt, litt grønnsaker og noe brød. Drakk sjelden eller aldri noe. Kjempeform, men magen tålte det ikke. Før du ble lavkarbo er jeg sikker på at du spiste ”vanlig”, det vil også si at du for eksempel spiste brød med ost, leverpostei, kjøtt og o.l. Da blandet du matvarer på en måte som er uheldig for mange og kroppen hadde nok med å gå rundt. Selvsagt skvalpet det i deg fordi du drakk vann og salt bandt vannet så du ville ha mer salt og slik gikk det rundt. Mange klarer slik diett fint, ikke du, ikke jeg og mange andre.

Før jeg sakte men sikkert skeiet totalt ut i samboerskapets navn (ja, er ikke det en kjennsgjerning) så spiste jeg vegetarisk, og det innbar en god del brødmat, ris, pasta, soyaprodukter og frukt og grønt.
Det var vel sunt nok i den forstand at jeg holdt meg stabilt på litt småtjukk over mange år.
Senere adopterte jeg uvanene til kjærsten min og begynte å tyte i meg mer og mer halvfabriktata som ferdigpizza o.l, godteri som potetgull og sjokolade, og underlig nok en del brus, selv om jeg aldri har likt f**nskapet særlig godt...
Da este jeg ut! Og ble også mindre obs på vannintaket.

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Selvsagt kan man få for lite, for man nekte å adlyde tørsten. Vi har jo aldri sagt man ikke skal drikke, men man skal ikke bruke regnestykker for å finne det ut. Til det er dette altfor individuelt. Det avgjørende for huden over tid er fettet, tross alt. Men du har sett og erfart poenget!

Jo, det stemmer nok, men jeg tror også huden har godt av vann. Har skrevet i denne tråden før om ei venninna som drakk minimalt med vann, og hadde store hudproblemer, og da hun besøkte en dermatolog fikk hun beskjed om å øke vannintaket sitt, og komme tilbake fjorten dager etter. Da de fjorten dagene var gått hadde huden hennes stort sett bare arrene fra kvisene igjen. Så å drikke vann er godt for mye. Det med nyrene er også et godt poeng, da jeg kjenner til tilfeller personlig hvor det har mye å si.

Men jeg er nok godt enig i det med å lystre kroppen. Kroppen er en magisk organisme, som samarbeider godt med oss, så lenge vi klarer å samarbeide med den. Jeg føler at jeg for første gang på mange vis er på lag med kroppen min.

Uttrolig bra jobba med det du har lagt inn her forresten, Jeg er imponert