Vis enkelt innlegg
Gammel 28-01-09, 19:32   #1
Pål
Medlem
 
Pål sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2009
Innlegg: 63
Pål er virkelig snillPål er virkelig snillPål er virkelig snillPål er virkelig snill
Post

Er fett og ketose farlig?

Kjære alle sammen.

Jeg ser at mange av dere lurer på hvor sunt det egentlig er å proppe i seg med fett. Noen tenker at det er greit så lenge man går ned i vekt. Andre tenker at fett er farlig om det inntas med karbohydrater, men blir ufarlig om man kutter karbohydrater fra kosten. Noen lurer på om man kan bli åreforkalket av alt fettet, kanskje spesielt det mettede. Nok andre lurer på om ketose er en uheldig tilstand å være i over tid.

Jeg skal forsøke å belyse noen av disse problemstillingene, og kanskje er det noen som lærer noe nytt eller som får se ting fra et litt annet synspunkt.

Rent vitenskapelig kan man ikke si at fett, mettet eller umettet, er helseskadelig i seg selv. De første antagelser om at mettet fett var skadelig tok utgangspunkt i at noen (ikke alle) mettede fettsyrer kunne øke mengden lipoproteiner (populært kalt kolesterol, men det er ikke kolesterol) i blodet. Videre antok man at en stor mengde lipoproteiner i blod kunne føre til hjerte- og karsykdom. Noen (svært dårlige) studier (blant annet Ancel Keys´s Seven countries studie) så også en sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomsten av hjerte- og karsykdom og konkluderte feilaktig med at fettinntaket var en direkte årsak til sykdom. Vi vet nå at disse antagelsene var feil. Noen fettsyrer øker mengden lipoproteiner i blod, men denne endringen er ikke negativ.

Fett er ikke skadelig for kroppen på noen som helst måte. Kanskje med unntak av enkelte transfettsyrer og hydrogeniserte fettsyrer, men så lenge du ikke frityrsteker all maten din, er du nok på den sikre siden.

Å spise mye fett til fordel for karbohydrater har store positive helseeffekter, selv om man ikke går ned i vekt. Det er vanlig å høre at overvekt fører til diabetes, høyt blodtrykk, insulinresistens, hjerte- og karsykdom osv. Dette er med all sannsynlighet feil. Det ser ut til at de samme livsstilsfaktorene som kan føre til overvekt, også kan føre til disse sykdommene. Alle disse sykdommene kan forbedres uten vektnedgang, gjennom å kutte ned på karbohydratinntaket.

De fleste som har høyt kolesterol får faktisk ikke hjertesykdom, og de fleste som får hjerteattakk har ikke høyt kolesterol. Man kan ikke få åreforkalkning av å ha mye fett i blodet. Fett kan faktisk ikke feste seg på åreveggen i det hele tatt. Man blir for eksempel ikke åreforkalket i venene, men kun i arteriene, og alle får stort sett forkalkninger på de samme plassene i arteriene. Den samme mengden fett finnes i både arterier og vener, men bare arteriene får forkalkninger. Veggene i arteriene kan bare få atherosklerotisk plakk (forkalkning) om det har skjedd en skade der fra før. Skader kan oppstå blant annet på grunn av høy blodtrykk, kjemikalier, røyking, høyt blodsukker og oksidasjon o.s.v.

Visste du forresten at høyt kolesterol ikke er en risikofaktor for hjertesykdom hos kvinner alle gamle? Eldre mennesker med høyt kolesterol lever også lenger enn de med lavt.

Hvis legen din sier du må slanke deg fordi du har høyt blodtrykk så tar han antakeligvis feil. Høyt blodtrykk kan svært ofte reduseres gjennom å kutte ned på lettfordøyelige og raffinerte karbohydrater, uavhengig av vekttap. Den faktoren i kroppen som i størst grad ser ut til å påvirke blodtrykket vårt er insulin. Insulin blir i hovedsak skilt i forhold til mengde og type karbohydrater i maten. Saltinntak har liten eller ingen effekt på blodtrykket.

Fett ser ikke ut til å kunne gi diabetes, til tross for at mange hevder det. Sukker derimot kan gi det og gir det ofte. Mettet fett er i følge både fysiologiske og epidemiologiske data ikke skadelig. Vitenskapen støtter rett og slett ikke en påstand om at mettet fett er farlig.

Ingenting tyder på at kostindusert ketose (atkins, ketolyse eller bare lite karbohydrater) er farlig selv på lang sikt. Vi mennesker er et av svært få dyr i verden som kan produsere og bruke ketonlegemer som energi, ved mangel på føde eller karbohydrater. Vi har antakelig utviklet oss som art i perioder der vi ofte var i ketose. Kroppen vår produserer ketonlegemer hele tiden, når vi går for lenge uten å spise, hvis vi trener litt hardt eller hvis vi ikke spiser så mye karbohydrater. Produksjonen går opp og ned og avhenger av mange faktorer. Ketose er altså ikke en magisk tilstand, men helt naturlig. Mye data finnes på langtidseffekten av ketose og de støtter en påstand om at det er trygt over tid. Epilepsi (spesielt hos barn) har blitt behandlet i hvert fall i 100år med ketogene dietter og blir det ennå. Det finnes store mengder data fra epilepsibehandlingen som ikke viser spesielle skadeeffekter av ketose. Nye studier viser også at pH i blod, ikke blir særlig forandret på grunn av ketonlegemer.

Leger og helsepersonell er ofte bekymret for ketose fordi de blander det med en ketoacidose (en syreopphopning). Dette er to vidt forskjellige ting. Ketoacidose er et kapittel for seg, men opptrer oftest hos dårlig regulerte diabetikere og alkoholikere.

Å leve på et lav-karbohydrat kosthold er ikke bare gunstig i forhold til vektreduksjon, men også i forhold til helse. Og med helse mener jeg her en fysisk helse, med liten risiko for sykdom og en sterk kropp.

Og en siste ting, ikke tell kalorier. Det er ikke hvor mye du spiser som bestemmer hvor mye du går ned i vekt eller om du klarer å holde vekten nede, men hva du spiser.

Jeg kan ikke legge med kilder til alle påstandene jeg kommer med her. Det er det alt for mange til. Om noen skulle ønske kilder på spesifikke argumenter så kan jeg kanskje hjelpe med det. Mangel på kilder gjør naturlig vis at det er vanskelig å stole på det jeg sier. Jeg håper likevel at et noen tør å stole på det jeg har å si og bruker det som grunnlag for å skaffe seg mer kunnskap om et spennende tema. Men viktigst av alt er å være skeptisk.

Vennlig hilsen Pål

Pål er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Vitenskapelig Svar med sitat