[Namba]

Jeg skal ikke klage på at jeg gikk sakte ned, for jeg gikk ned i gjennomsnitt 800 gram i uka, men jeg skal innrømme at jeg ofte var skuffet mens jeg slanket meg - når jeg sammenlignet meg med andre og de forventningene jeg hadde bygd opp før jeg begynte på ketolyse. Før man begynner hører man om et fantastisk gjennomsnitt, og selvsagt er det umulig å ikke ønske at det skal gå like raskt også for seg. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg hadde et veldig bra resultat, og det beste resultatet er jo at jeg er slank! Den belønningen er verdt alle forsakelsene og nedturene slankingen ofte byr på.

for min del så var det i alle fall sånn at etter hvert som vekten gikk nedover og begynte å nærme seg målvekten min, så steg trivselen i egen kropp. Da ble det ikke lenger like viktig å gå ned så veldig mye i uka. Selvsagt ville jeg komme i mål sånn at jeg kunne slutte å slanke meg, men det var ikke like viktig at det skulle skje så fort, fordi jeg trivdes mye bedre med meg selv og jeg skammet meg ikke lenger. Når dere har gått ned så mye at dere tydelig ser at dere har gått ned i vekt og må handle nye klær i mindre størrelser, så gled dere over det og over det som kommer selv om det fortsatt er et stykke igjen til målet. Jeg skal ikke si at dere må være tålmodige, for det er mer naturlig å være utålmodig når man slanker seg, tror jeg. men det går an å glede seg over det man vet kommer, om det skjer i år eller om det blir neste år. Følelsen av å endelig komme i mål er verdt ventingen, selv om tiden går veldig sent når man slanker seg. Det er også en tid i mellom startvekt og målvekt, der man også kan føle seg ganske ok.