[Photobscura]

Du har en god holdning DJW! Keep up

En egenskap jeg har tilegnet meg, som jeg aldri trodde ville være mulig fra den tid jeg levde med en undertrykt tanke om at jeg aldri ville være helt bra nok før jeg var slank (uten at jeg gjorde noe for det akkurat...) Er at jeg *under over alle under* har lært meg å akseptere kroppen min for hva den er fra dag til dag. At den og jeg ikke er i mål enda spiller ikke så stor rolle i øyeblikket, selv om jeg jo helt klart gleder meg til den dagen kommer!
At jeg klarer å like, stole på og samarbeide med kroppen min all the way tror jeg har hatt utrolig mye å si for meg. Jeg tror det blir uutholdelig i lengden å skulle leve i forkant av seg selv. Å ikke kunne nyte livet og være glad i seg selv i mellomtiden blir jo som å låse seg inne inntil man tror at man er akseptabel.
Mye av det som skjer som føles rent fysisk er jo også veldig åndelig.
Jeg skriver litt om dette dann og vann, og håper noen kan bli inspirert til å bli glad i kroppen sin uansett. At man ikke er helt fornøyd med hvordan den ser ut i øyeblikket er én ting, men å være på lag med kroppen sin på veien til et større samsvar til ens egne forventninger tror jeg kan gagne de fleste over tid.

Tok noen helfigurs selvportretter av meg selv til en skoleoppgave her om dagen, ble litt skuffet da jeg syntes jeg så tjukkere ut enn det jeg ser ut i inne i hodet mitt, eller baderomsspeilet for den saks skyld, men det plaget meg ikke inderlig.
Da jeg kom hjem tok jeg fram et annet bilde som jeg også tok av meg selv i helfigur til en annen oppgave fra i høst, da skjønte jeg hva som hadde skjedd i mellomtida. Det var enorm forskjell! Dette trengte jeg virkelig, å få DET perspektivet, og dagen ble lystbetont likevel.

Når jeg ser min fortsatt runde og smådvaske kropp i helfigursspeilet nå, så retter jeg opp ryggen og tenker at "jøss, her skjer det ting, vi er på vei til et bra sted, du og jeg, lille kropp".
Og det hjelper også! (Også er jeg litt inspirert av Frøys klappe-litt-på-snille-låret-sitat)
Det er jo vi som hele tiden ut fra vår bevissthet bestemmer hva som skal skje med eksteriøret vårt ved å avgjøre inntak av mat, fysisk aktivitet, kroppen, den bare dilter etter våre direktiver, den. I så måte så er kroppen bare et uskyldig ledd i våre valg av stier å gå på.

Jeg har akkurat vært og kikket på noen før og etter bilder av folk her på forumet, og jeg ble mektig inspirert.
Man trenger sånne input i blant på hva som er mulig med å ta de rette avgjørelser for kroppen og helsen, for å bekrefte for seg selv at man gjør det rette ved å nettop være snill mot kroppen sin, være positiv og glad for det man gjør for hele framtiden.
Så på enden av visa, tror jeg gamle bilder bare vil være et vitnesbyrd og en påminnelse om hva man aldri skal utsette den fine snille kroppen for igjen.