Før jeg fikk barn var det veeeldig viktig for meg at deres kosthold skulle være riktig etter det jeg tror på. Åh, så flott det skulle bli liksom! Helt perfekt, ingenting utenom planen.
Men når man får barn så finner man jo fort ut at dette ikke er realistisk. Barn har egne meninger, egen smak, egne preferanser, og er man heldig passer disse til det man mener er optimalt. Man kan ikke trøkke i ungen sin biff og blomkål til hvert måltid, hvis den ikke vil ha det. Man kan gjøre sitt beste, lage ren, god mat, sørge for at barnet får i seg godt med fett, at den ikke får i seg raske karbohydrater støtt og stadig, osv osv.. Men til syvende og sist så er det vel ingen som vil sulte ungen sin om det kun er flatbrød den liker?
Jeg synes selv jeg gjør en jækla god jobb! Selvfølgelig ikke perfekt, men vettu hva? Jeg har bedre ting å gjøre enn å kaste bort livet mitt på noe som er såpass lite viktig. Perfeksjon er ikke et mål på hverken hennes kostholdt eller mitt. Hvorfor? Fordi at det ikke har noe som helst å si om hun spiser 50 karbohydrater om dagen eller om hun spiser 20. Hun er frisk, rask, aktiv og smart, så nei, det har ingen betydning. 50 karbs inn om dagen er ikke ødeleggende, forferdelig eller noe enkelte måtte mene, for en sunn, frisk unge. Det er jeg 100% overbevist om.
Jeg er som sagt heldig og slipper å bruke så mye energi på å få henne til å spise det jeg mener er sunt. Hun elsker makrell i tomat, tran, ost, skinke, smør, mandler, chili con carne, andre kjøttdeigretter og spesielt middager med sterk/mye smak, fullkornspasta, egg, grov leverpostei, avocado, majonessalater, fisk, hjemmelaget tomatsuppe, havregrøt med masse cottage cheese.. Egentlig så elsker hun det aller meste.
"Mmmm, namnam"
Men SELVFØLGELIG hadde hun spist sjokolade til frokost, lunch, middag, mellommåltider, kveldsmat og nattmat hvis hun fikk lov til det. Det hadde jammen jeg også..
Det er tydeligvis veldig viktig blandt LCHF-tilhengere å få frem at barn ikke TRENGER karbohydrater. Neivel. Hva så? Det blir som eventyrfortelling for min del. Totalt uinteressant informasjon. Jeg har troa på lavkarbo og til og med ketogent kosthold for de som trenger det, så jeg trenger virkelig ikke overbevises om at karbohydrater i mengder ikke er bra for oss.
Jeg lever i den virkelige verden og her er det jenta mi som bestemmer om hun vil ha middagen hun får servert eller ei. Ikke Gary Taubes, Lutz, Atkins, Fedon eller noen som helst. Hun spiser det hun får, men hadde hun ikke gjort det, så skulle hun nok fått noe annet.
Da hun ble født var jeg ille opptatt av å gjøre det "ekspertene" mener er viktigst; den livsviktige ammingen. Det funka overhodet ikke pga KISS og endte med en tre måneders gammel snuppe på 4 kilo (hun veide 3.6 når hun ble født), som så ut som et lite spøkelse. Jeg holdt meg unna helsestasjonen for det var så fælt, flaut og forferdelig at jeg ikke var noe god mor for jenta mi, pga dette. Jeg ble en mor som var totalt nede i kjelleren, deprimert, gråt hver dag. HELE dagen min, hver dag handlet om håndmelking og pumping ogogogogogog. Alt for at jeg skulle ha mitt på det rene og for at jeg skulle få nære henne sånn som alle messer om at er viktigst i hele verden, i starten på livet. Aldri igjen om jeg skal la andre få bestemme hva som er best for mitt barn. Jeg bruker mitt skjønn og min kunnskap og det fungerer helt flott.
Noen dager er helt uten "feil". Ikke noe stivelse, ikke noe sukker, bare ren mat og nesten ikke noe utenom "planen". Andre dager: Not so much. I dag f.eks har hun drukket 2 glass med smoothie. Noe jeg ikke synes er helt topp, men hun elsker det, så derfor får hun det, INNIMELLOM.
Beste hun vet hvertfall
Det høres kanskje ut som at jeg er skikkelig slapp og uten tæl når det gjelder å kjempe for at hun skal ha et optimalt kosthold, men visse steder går grensa. Hun får IKKE kunstig søtning på noe slags nivå. Brun/svart brus er strengt forbudt. Samme med juice og selvfølgelig saft med kunstig søtning. Hun har enda ikke fått smake brus av meg, men jeg VET at foreldrene mine og faren hennes er tilbøyelige til å gi henne sånt innimellom. Det er helt greit for meg, så lenge ikke det er noe av det overnevnte som blir servert. Det vet jeg at de respekterer.
I barnehagen har jeg kun gitt et par beskjeder og det er at hun ikke skal ha melk hver dag og at hun helst ikke skal ha søtt pålegg på brødet. Hun er i barnehagen åtte-ni timer om dagen (desverre) og det er sikkert fint å leve i troen på at de skal følge alle regler, alle foreldre måtte ha, men nei.. Det tviler jeg på at de gjør altså. Heldigvis så har de et nogenlunde greit kosthold der, med mye egg, grønnsaker, leverpostei og annet sunt pålegg, og ikke minst; veldig mye aktivitet.
Er glad jeg ikke er såpass fanatisk på kostholdet hennes at dette berører meg noe særlig, for da måtte jeg i tilfelle slutte å studere, slutte å jobbe og være hjemme med henne 24/7 for å sørge for seg at kosten er perfekt. Måtte også ha gått i fra samboeren min og hvertfall ikke sendt henne til besteforeldrene sine, for de handler IKKE bestandig slik jeg mener er riktig, på dette området.. For å si det mildt
Jajja. I dag skal vi lage pølsegryte med grove pølser, blomkål, sellerirot, fløte, bacon og ost, noe jeg er helt sikker på at hun kommer til å like