[Cyan]

Jeg har en fireåring som alltid har vært særspist. Ikke redd for å smake, men han reagerer litt kraftigere på enkelte konsistenser og smaker enn de fleste andre barn. Han har alltid spist lite, og gjør det fortsatt, og trikset vårt for at han skal vokse slik han skal har vært å gjøre det lille han spiser så energitett som mulig. I perioder har han f.eks. kun drukket velling og spist knekkebrød med ost, da tilsetter vi godt med rapsolje i vellingen og sparer ikke på smøret og osten på knekkebrødet. I tillegg får han vitaminbjørner og tran (+ ekstra d-vit dråper på vinteren). Vi prøver å ikke ha så mye oppmerksomhet rundt dette med mat, maser minst mulig om at nå må han spise og sånn. Blir det for mye mas låser ham seg fullstendig. Med årene har han begynt å spise mer og mer (hjalp veldig da han begynte i barnehagen, selv om de syns han spiser lite også der så syns vi det er mye i forhold til hva han spiser hjemme) , er mindre var for konsistenser og smaker, og sier faktisk av og til i fra om at han er sulten og hva han vil ha (som fortsatt som regel er knekkebrød med ost )

Skjønner at det må være veldig fortvilende å være i din situasjon nå, særlig når han ikke legger på seg som han skal. Men her skal helsesøster og/eller lege være behjelpelig, uten å rette noen pekefingre. Prøv å gjøre det lille han får i seg så emergitett som mulig. Og prøve å ta vare på deg selv også oppi dette, oppsøk profesjonell hjelp om du trenger det. Det virker som du er veldig sliten. Kanskje du også kunne trenge litt ekstra hjelp?