[Marita]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Skriv det ned! Sett deg ned i ro og fred, skriv ned symptomene, hva du reagerer på, og hvorfor du ønsker å få sett på det igjen. Hvis du føler du ikke klarer å ordlegge deg kan du bare vise hu oversikten din. Bare si at du har fulgt med litt på din egen helse, og skrevet ned etterhvert som du har funnet ut ting, og at du har med deg oversikten. Det virker jo også veldig ryddig og gjennomtenkt for henne.
Har du forresten forsøkt homeopat? Jeg begynte å bli allergisk på videregående, mot pollen spesilelt, men også mer etterhvbert. Fikk et middel som skulle pase for meg av homeopat, og nå har jeg ingen plager lenger!

Ja.. skal skrive alt ned.. Men har bestemt meg for å vente til vinterferieuken med å skrive temperaturlogg, siden den helst skal noteres når man våkner av seg selv - noe jeg overhodet ikke gjør når jeg tvinger meg opp for å dra på forelesninger.. Vinterferien er rett rundt hjørnet, så jeg holder ut til da! Utrolig bra tips, forresten! Homeopat har jeg ikke prøvd..

Opprinnelig lagt inn av caz, her.

Hei.
Fikk lyst til å fortelle litt om mine erfaringer, noen er nok rimelig like med tidligere svar du har fått her...

Da jeg fikk medisiner lå jeg helt i grenseland og legen ga meg minste dose 25 mcg. På den tiden var jeg et vrak rett og slett. Iløpet av et år er jeg på 75 mcg + 10 t3 og har det bra. Min tanke om dette er at kroppen jobber på høygir, og nok kan gjøre det ganske lenge. Gikk og lenge uten å føle jeg fant riktig dosering, plutselig var jeg overmedisinert, så var jeg slapp igjen.. Selv på samme dose over to måneder kunne det hoppe slik.

Jeg hadde og høy anti-tpo, og jeg blir helt utslått av det i seg selv. Etter å ha lest diverse i forskjellige fora var det noen som sa at høy dose med selen virker, og jeg startet ta og ble umiddelbart bedre.. Altså det er en del ting som hjelper, men det er sjelden legen som hjelper meg med annet enn medisinene.
T3 måtte jeg krangle meg til, dette på bakgrunn at jeg gikk i "tåka".. Jeg kunne gå fra et rom til et annet, og glemme hva jeg skulle der før jeg var framme. Utrolig frustrerende.. Så etter å ha slitt meg igjennom to bøker og noen forskningsrapporter tok jeg med alt ned til legen og sa at nå går ikke dette lenger, og når det finnes noe som kan hjelpe så er det for dumt at jeg går som jeg gjør. Fikk det, og fikk en atskillig bedre hverdag.. Men det viser at man må jobbe så mye selv når man er nede..

I gamle dager var kroppstemperatur det man gikk etter for å medisinere, og det er fremdeles mange som mener at kroppstemperatur på 36,X eller lavere er indikasjon på at man trenger medisiner, eller høyere dosering.
Min tanke til disse "normal-verdiene" er også med skrekk. Friske mennesker har forskjellig stoffskifte de og, helt naturlig. Og siden man ikke vet hva normalen er, skjønner jeg ikke intervallene dems. Vil ikke enhver reduksjon påvirke oss negativt? Altså om du normalt har hatt et høyt stoffskifte, vil ikke da en nedgang til normalen gjøre at du føler deg dårlig.. For at jeg skal ha det bra må mine reultater ligge på et nivå hvor legen egentlig ønsker jeg reduserer dosene. Men om jeg gjør det fungerer jeg ikke.. Jeg har tro på kroppstemperatur, med tanke på at når jeg ble riktig medisinert ble jeg og kvitt "kulda" i kroppen.

På bakgrunn av det du forteller ville jeg laget en logg over to uker, med kroppstemperatur når du våkner om morgenen, og hvordan du føler deg. Dermed tatt med notater og oppsøkt en annen lege. Ville også bedt om å få prøve laveste dose for å se om det gjorde noen forskjell.

Jeg forstår heller ikke hvordan de kan nekte deg å gå til en endokrinolog når du har en slik historie med kjertelen.

Håper det ordner seg for deg, jeg vet hvor jævlig det er å gå uten medisiner når man trenger dem. Og det at du blir på gråten av å fortelle, det ble jeg og når stoffskiftet var lavt. Det er ikke deg som er overfølsom, men situasjonen som er så fortvilende og hormonene som mangler..

Tusen takk for enda et flott svar!
Jeg skjønner ikke hvordan det kan være "ok" å ha høy anti-TPO, og når man da kommer på blodprøvene hvert halvår så tas ikke alle blodprøver som bør tas om det skal overvåkes korrekt - det vet jo tilogmed jeg! Jeg stiller, som deg, spørsmålstegn ved hva som er normale verdier og hvordan en lege bare kan kvittere ut at alt er ok med meg - bare for at andre har det ok innenfor en viss skala, betyr ikke det at jeg har det, og når jeg har høy anti-TPO så gjør vel ikke det min situasjon lik andres?

Det med å ikke huske ting, kjenner jeg meg igjen i.. jeg kan reise meg for å gå å hente noe/gjøre noe, men før jeg har gått to skritt har jeg helt glemt hva jeg skulle.. så da snur jeg bare og fortsetter med det jeg holdt på med Har også blitt mer og mer svimmel i det siste, så feks tar det meg litt tid å reise meg og greie fokusere, siden rommet gjerne spinner en runde eller to før jeg begynner å gå

Skal lage en logg og gå til legen min på nytt med det.. begynner loggføringen i vinterferien, slik at jeg faktisk våkner av megselv når jeg tar temperaturen Synes det er helt latterlig at man skal måtte "krige" sånn som det virker mange her har gjort for å få en liten pille som kan gjøre hverdagen SÅ mye bedre.. jeg kaller det å leve med bremsene på, hvorfor skal det være så vanskelig å få slippe det? Og jeg skjønner at om endokrinologisk avdeling hadde det travelt i høst så var det ikke så aktuelt å ta meg inn der og da - men jeg hadde gjerne ventet i noen måneder om det var det som skulle til for å få en kontroll

Tror jeg uansett trenger tiden det tar å loggføre osv for å mote meg opp til å dra til legen.. jeg gruer meg, det er vanskelig å snakke om, og jeg blir garantert å stortute der inne om jeg kjenner megselv rett Off..