[Svane]

Jeg syns det er prinsippielt galt å begrense matinntaket til barna. At foreldrene styrer HVA barnet får spise, det er greit (f.eks ikke godteri og brus hver dag), men mengden skal og bør barnet få styre selv, mener jeg.

Min teori er at begrensning av matmengden til barna fører til problemer seinere. Der og da, når barnet er i passende alder til å la seg kontrollere, så kan det synes greit. Vel og merke hvis man ser bort i fra det faktum at mange barn kan bli veldig opphengt i maks-verdiene og konsekvent spise det (for får jeg 3 brødskiver, så tar jeg 3 brødskiver, jeg tar ikke to). Men ja, foreldrene kan ha kontroll. Og barnet blir vant med at man aldri egentlig får velge hvor mye man skal spise. Det er en tilmålt mengde.

Det å leve i et "rasjonerings-hushold" er slitsomt. Man blir opptatt av å måle, telle og vurdere. Fikk jeg mindre enn de andre? Hvis det blir en igjen, hvem skal ha den? Fokuset blir hele tiden på at jeg fikk litt mindre enn jeg ville ha. Hvor mye vil jeg ha? Selvsagt litt mer enn jeg får!

Gjennom å la barna styre matinntaket selv lærer de å kjenne på egen sultfølelse, metthetsfølelse, og barnet styrer matinntaket, ikke motsatt. Når foreldrene overstyrer matinntaket blir dette en faktor som kontrollerer barnet.

Og en dag mister foreldrene kontrollen. Kanskje skjer det i tenårene, når barnet ikke er så mye hjemme lengre. Kanskje skjer det når poden blir student og flytter for seg selv, og er vant med å tenke at man aldri får så mye som man vil. Hvor mye mat lager man seg da? 3 skiver, for det har mamma sagt? Ikke spise etter 22, for det har mamma sagt? Neppe. Sjansen for at det sklir helt ut øker slik jeg tenker hvis foreldrene overstyrer matinntaket til barna.

Bare prøv et eksperiment. Særlig bra hvis du har flere barn, eller barn på besøk. Finn fram en pakke med kjeks, en pose boller eller noe som barna liker. Si så til dem at "det er to stykker til hver". Tell deretter hvor mange som spiste mindre enn to. En annen gang gjør du det samme, men sett grensen på fire (for eksempel). Hva gjør barna? Noen få greier ikke fire, men de fleste vil spise på maks. Men hvis du ikke setter en grense, bare sier værsågod, det er nok til alle, så vil noen spise en, noen vil spise tre, og de aller fleste greier å styre inntaket ut i fra sultfølelsen der og da.

Jeg begrenser derfor ikke matinntaket til mine barn. Jeg bestemmer hva de får spise, og når de får spise, men mengden avgjør de selv. Det er ingen krav om å spise opp det man har forsynt seg med, og heller ingen maks-grenser.

Jeg har opplevd i mer enn en sammenheng at vi har hatt barn på besøk, det settes fram noe, og automatisk kommer spørsmålet fra en eller annen: "Hvor mange er det til hver?". Utrolig nok går det veldig greit å si "det er nok til alle, bare spis". Jeg har opplevd barn som har "hamstret" mat, forsynt seg grovt på tallerkenen, og et par stykker som gjerne ville ha med seg restene hjem... Men de færreste overspiser, når det ikke er noen begrensning, og ingen risiko for at det skal bli tomt.