[Svane]

Opprinnelig lagt inn av gryhelen, her.

Jeg mener det er stor forskjell å nekte og å begrense. Det å begrense seg er en egenskap som i mange tilfeller må læres ellers kan barnet bli f.eks grådig. Det handler om sosiale samspill, dele med andre, takknemlighet for det en får. Ikke alle har "det i seg". Det er derfor proseser i hjemmet som foregår over lang tid, gjerne år. Noen ganger er det passende med ja/nei som i "Nei, du får ikke en is til" eller "Ja, værsågod ta gjerne et eple til" Særlig etterfulgt av et lurt smil og et lavt "Æsj" eller "Jippi".

Hver gang jeg har laget noe ordentlig sunnt og ungene skryter av maten passer jeg samtidig på å si at det var fint for dette er veldig sunn mat. Da får jeg ofte spørsmål om når vi kan ha dette igjen.

Jeg nekter ikke barna mine noen typer mat men jeg setter begrensninger for når og hvor mye de skal få i seg av usunn mat.

Jeg skjønte ikke teorien din rundt at barn kan bli grådige. Mener du at barn blir grådige av å få så mye de vil? I såfall er jeg uenig med deg. Jeg mener at barn blir grådige (i den grad det er noe de blir og ikke i utgangspunktet er) når det er begrensninger. For det er først når man frykter at det ikke er nok at grådigheten kommer til uttrykk. Sikre seg selv, sørge for at man ikke får mindre enn de andre. Det trenger ikke de barna som vet det er nok.

Når det er sagt mener jeg at grådighet er nærmest nedarvet i oss mennesker. Det er et overlevelsesinstinkt, tror jeg. Det er viktig for overlevelse å sikre at man selv får nok mat.

Hos oss er det (selvsagt) begrensninger på is, fordi det karakteriseres som godteri. Dette går på type mat. Men frukt har vi ikke begrensninger på. Så lenge vi har frukt, så er det fritt fram og ingen trenger å spørre. Ikke en gang gjester.

Og forøvrig har jeg helt fra barna vært små hatt en teori om at når det kommer til godteri, så har jeg alltid gitt ungene mer enn jeg regner med de greier å spise. Dette fordi de skal slippe å vokte som ville dyr over godteriet sitt. De spiser til de har fått nok, og så stopper de. Om det er godteri igjen plager ingen. Dette fremmer også evnen til å dele med andre, mener jeg. For det er lett å dele når du ikke føler at du gir bort alt du har. Det dummeste man gjør mener jeg er å gjøre godteriet til noe som er så regulert og begrenset at ungene til slutt er villige til å selge sjela si for en bit av en melkerull. Forbuden frukt...