[Summer]

Opprinnelig lagt inn av Muskat

Nei, dette er for lettvint og upresist, påstanden din mangler alt for mange presiseringer og definisjoner.

Pleier ikke påstander være enkle? Så kommer utdypingene i en utredning som ender med en konklusjon som enten falsifiserer eller støtter?

Opprinnelig lagt inn av Muskat

1) Hva definerer du som skade? Er sykdom skade? Genetiske feil? Feil livsstil og kosthold?

Medfødt sykdom og geetiske feil er ikke skade utfra min tankegang nei.
Har man feil livsstil og kostold, så tør jeg påstå det er en grunn for det.

Opprinnelig lagt inn av Muskat

2) Hva definerer du som fysisk vondt? Anspenthet? Kreft? Magesår? Allergier? Reumatisme?

med fysisk smerte mener jeg smerter i bevegelsesapparatet, magesår, og i noen tilfeller kreft også ja.

Opprinnelig lagt inn av Muskat

3) Bare aggressive følelser kan føre til smerte, hvor er de passive som angst og de positive som selvoppofrelse? Nå kan du selvsagt si at uselviskhet er selvhat, men det blir igjen for enkelt - det er mulig å både elske seg selv og samtidig være villig til å gå over sine fysiske og mentale grenser for andre.

Jeg glemte angst/redsler. Den skulle være med.
Ja, det er mulig å elske seg selv, og samtidig gå over sine fysiske og mentale grenser for andre, men da man går over sine grenser. Gjør man dette flere ganger og man har et mønster, så mangler en respekt for seg selv og det er ikke av kjærlighet til seg selv... Det er også fullt mulig å elske seg selv og samtidig hate noen sider ved seg selv. At begge deler eksisterer samtidig.

Opprinnelig lagt inn av Muskat

4) Hvem i all verden sier at sorg ikke er en følelse, mens sinne er? Da kan vi like gjerne si at sorg er en følelse, mens sinne er en hormonprodusert selvforsvarsreaksjon.

Det var visst meg det..

Jeg tok feil på det. I "Biologsik psykologi " av Holger Ursin, skiller han mellom 4 typer emosjonelle tilstander: Frykt, aggresjon, glede og sorg.

...og etter å ha tenkt meg om, så inkluderer jeg sorg også i hypotesen.

Opprinnelig lagt inn av Muskat

At mange fysiske vondter kan føres tilbake til mentale tilstander er jeg helt med på. At alle kan det blir alt for enkelt. Også lykkelige mennesker kan føle smerte.

Lykkelige mennesker er ikke rent lykkelige. Vi rommer alle følelsene våre. Hvordan definerer du lykkelig?
For meg er lykkelig litt det motsatte av depresjon. At man har en positiv grunnstemning med litt normale svingninger. Å ha en indre opplevelse og oppfatning om at man har det godt (til tross for livets små og store vanskeligheter/motgang/nederlag).

Hva du mener det ikke kan gjelde da?