[Mille89]

hei. en litt sen melding fra meg, nattdyr som jeg er (studiedag imorgen, ingen skole). Lenge siden jeg har vært her nå. har i det siste prøvd å holde meg til en slags vedlikeholddiett, og det har gått så som så. hadde en fantastisk ferie med min kjære i barcelona, og det gikk nok ned noen drinker og jordbær og øl osv osv. og målene indikerer at jeg har gått opp litt(uten at jeg har noen vekt, siden min er kaputt). men tror mye av det er vann. så lenge jeg skjerper meg litt nå. men noe hardkjør blir det ikke, stresser nok som det er med EKSAMEN. den første er 1. juni, neste 11. og jeg har så masse å lære meg. men jeg SKAL klare det.

masse som har skjedd,,,skal vi se: gratulerer ada med å ha nådd målvekt. ihvertfall med å ha sett tallet, du er der straks permanent

titti: tviler ikke et sekund på at du kommer til å bli en strålende brud! slike tykke / tynne dager har vi jo alle sammen. kanskje du kan ta bilde av deg selv, i kjolen kanskje, og kanskje måle med et bilde fra før kiloene ned? ikke vet jeg, men den følelsen der sitter nok i hodet (jeg nekter å si noe annet på mine tykkere dager, selv om det hjelper lite)

streber: det med klær er vanskelig. jeg har brukt mye tid på å prøve å finne en passende stil til form og ønske. det er ikke så lett det der. på min tykkeste periode ga jeg egentlig opp, "gjemte" meg i klær store som telt. fått mange nattkjoler nå og hva gjør det forresten om det synes litt "valker"? ofte syns jeg det er sjarmerende, og ser ofte bedre ut med en litt tettsittende genser en , tja, et telt. ihvertfåll når du er blitt så SLANK (du har jo lagt ut bilder! )

gro: gratulerer med fantastiske testresultater!!! og ser ut som de påskekiloene raser av deg, goooode greier, du er flink!

monica: du er herlig som alltid

popp: hei igjen, og lykket til. kjedelig med slikt, men du har jo klart det en gang, så dette må jo bare gå veien(ned)? husker forresten en gang for mange år siden, hadde vel gått opp fra 65 til 70 kilo eller noe da(altså ingenting), kom en bekjent bort til meg og spurte om det gikk bra med meg? magen min hadde jo vokst, så om jeg var gravid så måtte jeg baaaare snakke med henne får fortsatt kommentarer av en bekjent hver gang jeg møter henne (som regel godt bedugget) om at jeg er såååååå søøøøt, selv om ølmagen min fortsatt vokser, edetmulig

hadde jeg vært gjennom det meste da?

og da var det vel kanskje på tide å sove snart?