[Chamomilla]

Det var i hvertfall denne boka som har fått meg litt på sporet igjen (nyttårsforsett... ).
Jeg har interessert meg for lavkarbo-kosthold de siste tre årene, lest om både sone-dietten, lindberg og atkins, men ikke helt orket å gjennomføre noe helhjertet. Det er ikke det at jeg trenger beviser, men denne boken gjør det så enkelt. Det finnes ikke en eneste oppskrift å gå seg vill i. Jeg ender alltid opp med at det er noen ingredienser som ikke er så lette å få tak i - eks. Atkins og kjeksmel! Hva i alle dager er det for noe? Og så gidder jeg ikke bruke halve dagen på å finne det ut. Har da småbarn i huset... . Her sier boka for eksempel - spis gjerne ost og smør til frokost - eller egg og kjøtt! Da blir det enkelt!

Jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i kosthold, og har vært det siden mitt første helt unødvendige forsøk på å slanke meg som 14-åring . Men da skulle man jo ikke spise fett. Jeg bare så dumt på min farmor som påsto at jeg trengte fett. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle være vegetarianer, og at jeg ikke trengte melk. Etter det gikk vekta litt jojo, selv om jeg aldri har vært direkte overvektig. Men forholdet til mat ble ødelagt. Etter fylte 25 bestemte jeg meg heldigvis for å unngå slankekurer og da stabiliserte det seg litt mer, men aldri helt. Penicillinkurer, smertestillende og candida er en annen historie. Så 10 år etter finner jeg endelig noen med teorier om at det er nettopp karbohydratene som jeg har spist så mye av som kanskje er skylda til "alt".
Nei nå er jeg litt på villspor her....sorry!!!

Jeg har (dessverre! skulle gjerne tatt noen nye valg) ikke utdanning på dette fagområdet, men jeg har lært meg å bli kritisk til fakta som presenteres uten bevis, og mannen min er enda "verre" (forsker, men innenfor et annet felt), derfor har jeg ham i tankene når jeg leser noe - også denne boken. Vil han "godkjenne" denne? Et stykke uti boka begynte jeg å savne noen "bakgrunner" for påstander (husker dessverre ikke hvor) og da tenkte også jeg - hm - er dette nok til å overbevise andre - de som ikke er villig til å prøve selv før de er 100% overbevist om at dette ikke bare dreier seg om slanking, men om helse?
Er også redd for at f.eks. svigermor (litt overvekt og høyt blodtrykk) ville kjedet seg og droppet ut før hun var halvveis.. Enda hun har erfart at blodtrykket har gått ned med kostholdsomlegging, er det jo så mye lettere å ta medisiner...... Det er rett og slett ikke alle som vil ta ansvaret for egen helse i like stor grad. Men man skal jo aldri undervurdere andre...