[smgj]

Det er en kjennsgjerning at en av markørene for lavt stoffskifte nettopp er forhøyet kolesterol.
Forøvrig synes jeg at dette intervjuet med en norsk lege som mange oppfater som meget pasientvennlig i behandling av stoffskifteproblematikk passer her
http://ruthroland.wordpress.com/2011...tssenter-oslo/

Resten av det du skriver synes jeg reiser mange interessante spørsmål og en del av sammenhengene som du fikk til svar er nye for meg. Dog vet jeg at det finnes en del forskning som antyder at det er en grense på hvor lavt man bør være over tid på rundt 50 g karbohydrater/dag før man risikerer at stoffskiftet går i sult-modus og danner mer rt3 i stedet for t3 (som er forbrenningshormonet). Selvsagt er ikke en slik grense allmengyldig, men gjennomsnittlig. Og sikkert også som sagt en funksjon av tid.
Jeg - som stoffskiftesyk, har iallfall valgt å forholde meg som om denne grensen var bevist.

Om Barnes sin behandlingsprotokoll vet man at den fungerte godt for pasientene. Før TSH/ft4/ft3-testene behandlet man symptomer, og den anerkjente måten å gi stoffskiftehormon på (som den gang var ensbetydende med dessikert thyroid og dermed i stor grad proteinbundet med de fordeler det gir) var å dosere opp til man nådde overdoseringssymptomer og dernest gå tilbake til første mengde som fjernet overdosesymptomene. Vi har dessverre ingen anelse om hvordan blodverdiene til (fornøyde) pasienter under denne protokollen sammenliknes verken med blodverdiene hos pasienter under behandling i dag, eller blodverdiene hos friske. Når det gjelder "optimalområde" kontra "befolkningsgjennomsnitt" står det mer om det i overnevnte intervju.