Oi!!! TUSEN TUSEN takk for at dere ville dele!! Blir helt rørt her jeg sitter jeg! Det er jo så mange flotte mennesker her inne, både dere som gjør masse, dere som har tenkt til å gjøre masse men aldri har tid og dere som gjør alt for å gjøre ingenting!!!! Gjøre ingenting ja... burde absolutt vært noe for meg. Burde få et kurs i akkurat det der.
Jeg må bare tillegge en ting til;
REISE: ETter å ha reist over store deler av verden er jeg kraftig bitt av reisebasillen.
Men nå har jeg altså funnet MIN GRESKE ØY. Den øya jeg skal bli gammel på. Der hvor jeg skal sitte å se på solnedgangen mens jeg skriver mine memoarer. Vi er allerede på husjakt der. Det blir nå åttende gangen jeg er der nede (på tre år), og hvem ville trodd at jeg skulle bli en av de som kom tilbake til samme sted om og om og om og om igjen? Men det er ikke for trygghetens skyld jeg gjør det. Det er for menneskene der nede.
Jeg har vært mange steder i Hellas, men denne øya, som forøvrig er det styggeste jeg har sett, faktisk så stygg at den er pen...er helt utrolig. Det karrige fjellandskapet setter fantasien i sving. Det må være som å være på månen. Likevel.. når våren kommer og hele fjellsiden blomstrer av oreogano og basilikum og luften er fyllt av krydderdufter, da er det langt fra en månelandskap man ser.
Og menneskene innehar en sjelden hjertevarme og gjestfrihet. En åpenhet og ærlighet som ikke er forsuddlet av masseturisme. Dette er det autentiske Hellas. Her finnes det et diskotek på hele øya. Resten er små tavernaer. Sett i Skandinavisk målestokk må dette sammenlignes med å være Indre Jokkmokk. Svært få har hørt om den.
Og de som har vært der ender opp med enten å hate øya fordi den helt mangler masseturisme og annen futt og fart. Eller så elsker de den for den avslappende atmosfæren der. For de gjestfrie grekerne som tar deg inn i sitt hjerte og sitt hjem og for den voldsomme naturen.
Og på naboøya, syv hundre meter unna: Der har alt stoppet opp. Der finnes det ingen motorkjøretøyer annet enn en eneste elektrisk rullestol donert av noen tyskere til en lam gammel mann som ble skadet i en dykkerulykke på dykk etter svamper. Der råder bare stillheten. Å sitte der natterstid med et iskaldt glass med duggende gresk øl mens man skuer over fjellene på andre siden og månen som sakte brer sitt hvite lys over landskapet, det er selve LIVET.
Dette er mitt paradis. Som jeg kommer tilbake til år ut og år inn. Her er mange av mine venner, Petroula, Yanni, Rita, Toula, Babis og de andre.Om fire uker drar jeg dit igjen. Jeg gleder meg til å komme ned å se dem igjen. Jeg gleder meg til bølgeskvulp og vakre solnedganger, til synet av fjellsidene som er farget lilla av blomstrende urter, til sikadenes sang. Vandringer i fjellene og dukk i havet.
Dette er min øy.
__________________
|