[Kristian]

På sykkel til Hallingdal.

Forbredelser.

Min kone bestemte seg for å ta med barna og dra hjem til Hallingdal en uke før jeg startet på ferien og dermed så måtte jeg komme etter på annen måte og det var da ideen om å sykle dukket opp.

Forbredelsene startet og jeg lånte bærer av en annen sykkel og kjøpte meg tre sykkelvesker som jeg måtte bruke litt tid på å tilpasse. En veske på styret og to som jeg festet til bæreren. Først festet jeg veskene langt frem på bæreren for å få tyngdepunktet lengst mulig frem men det gikk ikke for da tørnet skoene borti veskene. Dermed måtte jeg flytte veskene lengre bak men da gikk det fint. Oppå bæreren festet jeg telt, sovepose og liggeunderlag.

Av klær tok jeg med ekstra shorts mange T-shirts og sokker fordi jeg skulle jo sykle i sommervarme, tok også med en tynn og en tykkere genser, stillongs, overtrekksdress og regndress. Gikk også til anskaffelse av skotrekk for hvem vet hvilke vær en kan treffe på.

Mat måtte jeg også tenke på for jeg skulle starte sykkelturen på helg og da er det ikke så lett å få tak i proteinrik mat derfor tok jeg med noen bokser med makrell i tomat og noen bokser med bønner som er rike på proteiner. Tok også med noen snickers i tilfelle jeg skulle gå tom for energi.

Verktøy måtte jeg også ta med, sykkelpumpe, dekkspaker, bøtesaker, umbrakonøkler, ekstra slange og noen skrujern ble med på turen. Digitalkamera med tilbehør tok jeg også med.

Tilsammen ble dette blytungt, mye tyngre enn å ha ett barn bakpå sykkelen.



Hadde ikke så lyst til å sykle den samme ruten som når vi kjører bil. Opp og ned fjelloverganger ville det bli uansett hvilken vei jeg valgte. Syklet jeg vestlandet så ville det bli mange ferger men når man kommer alene på en sykkel så er jo ikke det så dyrt. Såg på det som positivt for der er det jo både do og vask. Dessuten så ville jeg få ett naturlig avbrudd i syklingen.

Aberet med å sykle på vestlandet er de mange tunnelene derfor så ordnet jeg med lys på sykkelen. Lyset foran ble ett problem fordi sykkelvesken stengte for lyset, dermed så festet jeg lykta ned på gaffelen. Det gikk heller ikke så bra fordi da lyste den rett i taket. Dermed så måtte jeg ordne meg med hodelykt og heldigvis så hadde vi en liggende. Lykten på gaffelen satte jeg på gult blinkende lys og så hadde jeg på meg refleksvest og dermed var jeg godt forbredt på å sykle i tunnel.

Start på turen.

Lørdag 26 juni var jeg på jobb og det regnet men værmeldingen lovte bedre vær på ettermiddagen og bedre vær sørover vestlandet i dagene som fulgte og da jeg kom hjem fra jobb så ble været veldig bra. Jeg ordnet meg på å dra men da jeg skulle til å sykle så kom det en skikkelig regnskur. Men da gikk jeg jeg inn igjen og så på fjernsyn til regnet ga seg igjen.

Jeg startet 1630 med å sykle på den ødelagte sykkelstien gjennom Elnesvågen og der møtte jeg Stein med familie. De ønsket meg god tur og så var jeg i gang.

Oppe i Malmedalen kom en på racersykkel forbi meg og jeg la meg i på hjul og vi var helt oppe i 37km/h oppover dalen. Tok meg en snickers på fergekaien i Molde fordi det var jo lørdagskveld.
På Vestnes syklet jeg gjennom sentrum og gamleveien helt til Skorgeneset men angret på at jeg ikke svingte inn på nyveien litt før fordi jeg fikk en stygg kneik og omvei ved å sykle helt til Skorgeneset. Opp Skorgedalen og oppover til Ørskogfjellet hadde jeg motvind og snittfarten var nede i 10km/h. Kl 2100 var jeg oppe på Ørskogfjellet hvor jeg hadde bestemt meg for å campere. Svingte inn på en sidevei og fant en stor fin slette til å sette opp teltet. Været hadde vært grått med litt småregn i luften på hele turen. Spiste en bønner men bare bønner viste seg å være mektigere enn jeg hadde trodd så jeg klarte bare en halv boks. Sendte noen meldinger og så la jeg meg til å sove.

Søndag 27.juni

Våknet Kl 3 på natten og fikk ikke til å sove mer. Klokken 4 stod jeg opp. Det hadde stilnet og teltduken var svart av knott, så jeg ordnet mest mulig inni teltet før jeg åpnet teltet og gikk ut. Da jeg kom ut var det bare å løpe hit og dit for å unngå knotten. Det gikk mye tid til å unngå knotten så klokken ble halv seks før jeg var i gang.

Nedover til Sjøholt gikk det utrolig greit. Låg i 40 nesten uten å trø. En herlig følelse. Men det var kaldt så jeg syklet i stillongs og overtrekksbukse. Syklet om Magerholm og forbi Magerholm gikk det tungt fordi veien var rene berg og dal bane. Hadde en satt alle motbakkene oppå hverandre så hadde det blitt ett stort fjell. Måtte ta meg en pause der. Måtte ha meg noen raske karbohydrater fordi jeg ikke klarte å spise nok med å bare spise høyprotein. Da jeg var fremme på Solevågen for å ta ferga til Festøy var ikke kiosken åpnet enda.
En mil før Ørsta gikk mobilen tom for strøm og jeg hadde svettet ut nesten alle klærne mine, derfor oppsøkte jeg min kusine i Ørsta for å låne dusj og vaskemaskin. Klokken var da tolv og de hadde ikke stått opp enda fordi de hadde vært på hagefest kvelden før. Jeg ble likevel tatt godt imot og fikk dusjet, vasket klær, ladet telefonen, spist frokost og snakket med de.
Syklet i shorts til Volda og der syklet jeg øvre veg frem til sentrum, dermed så kom jeg inn på fergekaien fra siden og bommen gikk ned og fergen dro. Vel da var det bare å ta seg en matpause igjen. Jeg kjøpte meg en pølse i brød men den gjorde meg bare utrolig sulten så da spiste jeg en boks med makrell. Da jeg kom om bord i fergen var jeg fortsatt sulten så da kjøpte jeg meg en kopp varm sjokolade og en snickers. Oppe i Bjørkedalen begynte det å regne igjen og stoppet ved ett leskur og hadde på meg regnklær. Der snakket jeg med en eldre mann og av ham så fikk jeg vite at det meste av stigningene var igjen. Og jo da det var massevis av stigning opp Stigedalen. Jeg hadde bare 8-9 km/h opp der i motvinden og jeg måtte ha meg en ny pause. Ned til Nordfjordeid gikk det fort, ja så fort at jeg måtte bremse i svingene. Var innom sentrum for å se om jeg fant ett motell men jeg fant ingen så jeg syklet videre. Da var det bare å ordne seg på å sykle i tunnel, hadde på blinkende lys, baklys og hodelykt og så var det å starte på min første tunnel. Det var vanskelig å høre hvor bilene kom fra så når jeg hadde bil imot fulgte jeg med bakover for å følge med. Tunnelen hadde en stigning mot Lote så da jeg kom ut fra tunnelen så fikk jeg en skikkelig utforbakke og jeg var nede på Lote med en gang. På fergeleiet snakket jeg med to franske bobilturister. På fergen til Anda snakket jeg med noen lokale ungdommer som lurte på om det ikke var kaldt å sykle i shorts. Jeg fortalte at når jeg syklet i shorts så prellet regnet av og jeg ble ikke våt. Så spurte jeg de om overnatting i Sandane. Der var det ikke motell men hotell og så var det vist en campingplassmed noen fine hytter, men plassen var vist utenfor veien jeg syklet.

På vei mot Sandane tok jeg sjansen på sykle gamleveien, det stod jo ikke noe skilt om det gikk an å sykle der. Det er så koselig og idyllisk å sykle langs med gamle vestlandsveier.
Da veien svingte opp til nyveien igjen så torde jeg ikke å følge gamleveien igjen i frykt for at den skulle være stengt lenger fremme. Men det angret jeg på fordi nyveien gikk høyt opp i lia mens gamleveien der nede hadde en mye flatere trase. I Sandane tok jeg inn på hotellet, det var ett hotell fra 1866 og selv om det var nyoppussa så bar det preg av å være gammelt. Jeg måtte betale 795kr for ett lite rom men klokken var 23 så jeg hadde ikke så mye valg. Det regnet slik at jeg ikke ville sette opp teltet. Det var dusj på rommet så jeg fikk dusjet og stelt meg og så fikk jeg ladet telefonen.

Mandag 27.juni

Været var bedre og jeg hadde medvind mot Byrkjelo. For å komme til Byrkjelo måtte jeg passere to tunneler. Jeg syklet utenom den første ved å følge gamleveien men da kom jeg til en ny tunnel som var stengt på grunn av at den var brukt som dynamittlager. Det gikk en sti i rundt den så jeg trillet sykkelen. Da jeg nesten hadde kommet rundt var stien stengt av en steinblokk. Heldigvis klarte jeg å løfte sykkelen over og så var det bare å fortsette litt til på gamleveien før jeg var forbi nytunnelen. Da jeg kom til den andre tunnelen var veien utenom stengt av autovern. Jeg løftet sykkelen over autovernet, syklet på gamleveien som var i god stand og da jeg hadde kommet forbi tunnelen var det bare å løfte sykkelen over autovernet igjen. Stryk til Gloppen kommune for dårlig tilrettelegging for syklister.
Da jeg kom til Byrkjelo svingte jeg mot Skei i Jølster og da fikk jeg motvind men jeg mente jeg skulle sykle over Gaularfjell for formen var god. Tok en pause i skei og var innom en butikk og handlet litt. Da jeg kom ut fra butikken hadde det begynt å regne, så da bestemte jeg meg for å sykle tunnelene om Fjærland. Like etter at jeg hadde startet fra Skei tok jeg igjen en gravemaskin som lå i 20km/h. Jeg lå bak den i flere mil fordi bak den var det varmt og tørt. Den svingte av rett før stigningene opp mot Fjærlandstunnelen. Stoppet på en rasteplass rett før tunnelen for å ta av regndressen og ordne meg på å sykle i tunnel.
Der ble jeg bedt inn i en campingvogn på kaffe av ett av ett hollandsk par. Men kaffen var ikke kokt så jeg ble der en times tid. Jeg fikk vite at Holland var en provins i Nederland og den utgjorde ca en tredel av Nederland og at Holland var vestkysten av Nederland.
Da jeg kom opp til tunnelen stod det ett forbudskilt for syklister men ikke snakk om at jeg snudde der etter å ha syklet opp alle bakkene. I tunnelen gikk det utover og det hadde ikke jeg regnet med så det ble kaldt å sykle. I Fjærland regnet det også så da var det bare å ha på seg regnjakken igjen. Men jeg glemte å ha på meg skotrekket å fy så våt jeg ble på føttene. Bomstasjonen syklet jeg rett forbi og inn i Bergstunnelen. Her var det stigning opp til Berge som hadde rasteplass og utkikk over Fjærlandsfjorden.
Her var det en som hadde problem med Bobilen sin. Han hadde nettopp skiftet registerreim og var redd det var noe med den.

Så bar det inn i Frudalstunnelen, her steg det like mye. Jeg lå i 10km/h oppover. Frudalstunnelen var like tørr og fin som de andre tunnelene og like lite trafikk. God mobildekning var det også gjennom den 6500meter lange tunnelen. Da jeg kom ut av tunnelen var jeg 800m.o.h. så veien stupte nedover Sogndal. Syklet inn på gamleveien og det gikk fortsatt greit nedover ett stykke, men så plutselig ble det en voldsom stigning, en stigning jeg ikke hadde regnet med, og så stupte veien ned mot Sogndal sentrum. Det gikk så fort at jeg måtte bremse mer enn jeg syklet. I Sogndal stakk jeg innom HP og Lise. De tok godt imot den svette syklisten og serverte meg gode lavkarbovaffler med ett utrolig godt syltetøy til. Det var meget hyggelige begge to.

Syklet så forbi Kaupanger og ned gjennom Amlatunnelen og så en ferge og så gjennom Fodnestunnelen, og så var jeg i Lærdal. I Lærdal var været bra og formen god og klokka bare 21 så jeg bestemte meg for å sykle videre. I Lærdal var det tilrettelagt for syklister så ved å følge skilt kunne jeg sykle på fin asfalt utenfor hovedveien nesten hele veien til Borlaup. Syklet to mil opp Lærdalen i idylliske omgivelser i sterk medvind, før jeg satte opp teltet ved siden av en tysk bobil. Tyskerne ville gjerne hjelpe meg å sette opp teltet, noe som gjorde dette vanskelig. Teltet var dyvått men tørket i den tørre vinden etter bare ti minutter.
Tirsdag 28.juni

Sov lenge den morgenen og tyskerne hadde dratt og vinden hadde stilnet. Jeg syklet videre oppover mot Borlaup. Jeg hadde ikke syklet langt før jeg så to bobilturister som spiste frokost og tror du ikke det var de samme som jeg hadde snakket med på Lote, ett og ett halvt døgn i forveien. Jeg stoppet ved en butikk og der var de tyske bobilturistene. De hadde ikke kommet noe lengre de heller.

Det var mange severdigheter i Lærdalen som gamle bosteder og ferdselsårer. før Borlaup begynte det å regne og det ble mye av og på med regndressen. Ved Borlaup svingte jeg mot Hemsedal og her begynte stigningene for alvor. Til tross for medvind så klarte jeg bare 7km/t i snitt i over en time.
Oppe på 1137 meter høye fjellet søkte jeg ly bak en hytte for å skifte til tørr skjorte. Det var litt regn i luften så jeg bestemte meg for å sykle i shorts. Det skulle jeg siden angre på for det ble kaldt og føttene mine stivnet da det gikk så fort utover at jeg ikke fikk trødd. Dessverre hadde mobilen gått tom for strøm så jeg vet ikke nøyaktig hvor fort det gikk men jeg har tidligere hatt 62km/h og dette gikk mye fortere. Selv med verk i føttene og at jeg brukte tid på å lete etter ett sted å spise middag, så brukte jeg bare en time ned til Hemsedal. Der så jeg dalføret jeg hadde kommet ned på sykkel året før. I Hemsedal stoppet jeg på en kafé og spiste middag, der fikk jeg også ladet telefonen. Jeg hadde på meg mer klær før jeg fortsatte videre nedover mot Gol, men det ble raskt varmere og jeg måtte ta av meg igjen etter hvert som det ble varmere. Jeg syklet over Tuppeskogen til Rotnheim. Her snudde medvind til motvind og det ble litt tyngre å sykle. Syklet oppom Torpo og ved den nedlagte heimevernsavdelingen foregikk det vist noe for der var det mye folk. Mulig det var ett førstehjelpskurs for røde kors.

Da jeg syklet forbi Liagardane meldte jeg fra hvor jeg var og regnet med at noen møtte meg med sykkel men i stedet møtte alle mine barn opp i skolekrysset og så gikk de sammen med meg opp til Svigerforeldrene mine. Like før vi var fremme kom min kone ut og tok bilde av meg.
Da var klokken 19. Da hadde jeg altså brukt tre døgn og to og en halv time på de 47 milene og fem fergene og seks tunnelene. På forhånd hadde jeg sagt at jeg skulle bruke cirka tre døgn. Og formen den ble bare bedre og bedre på turen og vondt i baken, hva er det?